Slik velger du riktig Dessertvin

Stadig flere gjør som italienerne og velger dessertvin til desserten, i stedet for den trauste kaffekoppen. Valget av vin er ikke uvesentlig, og det er spesielt tre faktorer som er av betydning. Vinens syreinnhold, intensitet og sødme. Disse komponentene bør helst matche desserten slik at man får full uttelling for både tørt og vått.

Typer dessertvin

Søte dessertviner produseres av druer som har ekstra mye sødme i seg. Dette skjer ved at fermenteringsprosessen stoppes før gjæret har omdannet alt sukkeret fra druene til alkohol. Blant alle dessertviner som finnes, deler vi de gjerne inn i fem hovedkategorier:

  • Musserende dessertvin, som Asti Spumante, musserende Gewürztraminer, Demi-sec Riesling eller Chenin Blanc og musserende rosévin.
  • Halvsøte dessertviner, som Viognier, Moscatel, Müller Thurgau eller Gewürztraminer.
  • Søte dessertviner, som Muscat-baserte dessertviner, Sauternes, Eiswein, Tokaji og andre viner der druene utsettes for edelråte.
  • Søte rødviner, som høstviner av Zinfandel og Mourvedre, Freisa og Recioto della Valpolicella (Amarone-vin).
  • Sterkvin, som Portvin, Madeira, Sherry og Vin Doux Naturel.

50 matretter og dessertviner som passer til:

  1. Crème brûlée: Passer godt med Late Harvest Riesling eller Jurançon.
  2. Sjokoladefondant: Passer godt med Banyuls eller Ruby Port.
  3. Tiramisu: Passer godt med Vin Santo eller Recioto della Valpolicella.
  4. Panna cotta med bær: Passer godt med Moscato d’Asti eller Brachetto d’Acqui.
  5. Sitronpai: Passer godt med Eiswein eller Sauternes.
  6. Ostekake: Passer godt med Tokaji Aszú eller Late Harvest Gewürztraminer.
  7. Pærer pochert i rødvin: Passer godt med Muscat de Beaumes-de-Venise eller Moscato d’Asti.
  8. Eplepai: Passer godt med Sauternes eller Coteaux du Layon.
  9. Baklava: Passer godt med Trockenbeerenauslese Riesling eller Commandaria.
  10. Pecanpai: Passer godt med Tawny Port eller Rutherglen Muscat.
  11. Fransk fruktterte: Passer godt med Vouvray Moelleux eller Quarts de Chaume.
  12. Profiteroles: Passer godt med Pedro Ximénez Sherry eller Maury.
  13. Clafoutis med kirsebær: Passer godt med Banyuls eller Recioto di Soave.
  14. Pavlova: Passer godt med Moscato d’Asti eller Brachetto d’Acqui.
  15. Nøttekake: Passer godt med Madeira eller Tokaji Aszú.
  16. Mascarpone og bærdessert: Passer godt med Sauternes eller Coteaux du Layon.
  17. Sjokoladetrøffelkake: Passer godt med Vintage Port eller Banyuls.
  18. Ricottakake med sitron: Passer godt med Moscato d’Asti eller Passito di Pantelleria.
  19. Brownies: Passer godt med Banyuls eller Ruby Port.
  20. Flan: Passer godt med Amontillado Sherry eller Madeira.
  21. Cheesecake med karamell: Passer godt med Tawny Port eller Oloroso Sherry.
  22. Karamellpudding: Passer godt med Pedro Ximénez Sherry eller Rutherglen Muscat.
  23. Vaniljeis med nøtter og honning: Passer godt med Tokaji Aszú eller Sauternes.
  24. Panettone: Passer godt med Moscato d’Asti eller Recioto della Valpolicella.
  25. Sjokolademousse: Passer godt med Vintage Port eller Banyuls.
  26. Franske makroner: Passer godt med Late Harvest Gewürztraminer eller Vouvray Moelleux.
  27. Tarte Tatin: Passer godt med Sauternes eller Coteaux du Layon.
  28. Fruktsalat: Passer godt med Moscato d’Asti eller Brachetto d’Acqui.
  29. Key lime pie: Passer godt med Eiswein eller Late Harvest Riesling.
  30. Sticky toffee pudding: Passer godt med Tawny Port eller Pedro Ximénez Sherry.
  31. Bananbrød: Passer godt med Rutherglen Muscat eller Late Harvest Gewürztraminer.
  32. Fransk operakake: Passer godt med Banyuls eller Ruby Port.
  33. Pecanbrownie: Passer godt med Tawny Port eller Madeira.
  34. Karamelliserte fiken: Passer godt med Vin Santo eller Tokaji Aszú.
  35. Sjokoladefondue med frukt: Passer godt med Banyuls eller Ruby Port.
  36. Meringue med sitronkrem: Passer godt med Eiswein eller Sauternes.
  37. Pudding med tørket frukt: Passer godt med Pedro Ximénez Sherry eller Rutherglen Muscat.
  38. Brombær- og eplepai: Passer godt med Coteaux du Layon eller Late Harvest Riesling.
  39. Cannoli: Passer godt med Moscato d’Asti eller Passito di Pantelleria.
  40. Bread pudding: Passer godt med Tawny Port eller Madeira.
  41. Marsipankake: Passer godt med Tokaji Aszú eller Sauternes.
  42. Kokosmakroner: Passer godt med Moscato d’Asti eller Brachetto d’Acqui.
  43. Mørk sjokoladeterte: Passer godt med Vintage Port eller Maury.
  44. Honningkake: Passer godt med Late Harvest Gewürztraminer eller Vouvray Moelleux.
  45. Ananas- og kokoskake: Passer godt med Late Harvest Riesling eller Coteaux du Layon.
  46. Rød fruktgele: Passer godt med Brachetto d’Acqui eller Moscato d’Asti.
  47. Sjokolade- og appelsinkake: Passer godt med Banyuls eller Ruby Port.
  48. Gulrotkake: Passer godt med Tawny Port eller Madeira.
  49. Bringebær- og hvit sjokolademousse: Passer godt med Moscato d’Asti eller Brachetto d’Acqui.
  50. Karamelliserte nøtter: Passer godt med Pedro Ximénez Sherry eller Tawny Port.

Hvilken dessertvin passer til hvilken matrett?

  1. Sauternes: Passer godt med blåmuggost som Roquefort, fruktbaserte desserter som tarte tatin, eller foie gras.
  2. Tokaji Aszú: Godt egnet for fruktkaker, nøttekaker, eller ostekaker.
  3. Portvin: Passer godt med sjokoladedesserter, modne oster som Stilton, og nøtter som valnøtter og mandler.
  4. Sherry (Pedro Ximénez): Passer godt til sjokolade, tørket frukt, vaniljeis, og blåmuggost.
  5. Eiswein: Godt egnet for fruktbaserte desserter som sorbet, fruktterte, eller sitronpai.
  6. Vin Santo: Passer godt med cantucci (mandelkjeks), tiramisu, eller panna cotta.
  7. Late Harvest Riesling: Passer godt til fruktbaserte desserter, spesielt med tropiske frukter, og kremete desserter som crème brûlée.
  8. Banyuls: Passer godt til sjokolade, særlig mørk sjokolade, sjokolademousse, og brownies.
  9. Muscat: Godt egnet for fruktbaserte desserter som pavlova, pærer pochert i vin, eller aprikoskake.
  10. Madeira: Passer godt med nøttekaker, crème caramel, og modne oster som cheddar.
  11. Tawny Port: Passer godt med nøtter, karamellbaserte desserter som crème brûlée, og modne oster.
  12. Recioto della Valpolicella: Godt egnet for sjokoladekaker, panna cotta, og modne oster som gorgonzola.
  13. Rutherglen Muscat: Passer godt med stekte nøtter, sjokolade- og karamellpuddinger, og blåmuggost.
  14. Maury: Passer godt med mørk sjokolade, nøttedesserter, og modne oster som Roquefort.
  15. Moscato d’Asti: Godt egnet for fruktige desserter, sorbet, eller lette kaker som engelmatkake.
  16. Quarts de Chaume: Passer godt med foie gras, fruktterter, og kremdesserter.
  17. Trockenbeerenauslese: Passer godt til frukt- og nøttedesserter, sterke oster, eller foie gras.
  18. Barsac: Godt egnet for fruktige desserter som fersken Melba, aprikossorbet, og blåmuggost.
  19. Montilla-Moriles: Passer godt til nøttedesserter, modne oster, og sjokolade.
  20. Jurançon: Passer godt med foie gras, fruktbaserte desserter som ananaskake, og kremdesserter som crème brûlée.

Hva kjennetegner dessertvin?

Dessertviner er kjent for sine søte smaker og høyere sukkerinnhold, og de serveres ofte med eller som dessert. Flere kjennetegn skiller dessertviner fra andre vintyper:

Søthet: Det mest åpenbare kjennetegnet ved dessertviner er deres sødme. Dette skyldes høyere sukkerinnhold i druene, som oppnås gjennom ulike metoder som edelråte (botrytis cinerea), sent innhøsting, tørking av druer eller frysing av druer.

Høyere alkoholinnhold: Noen dessertviner, spesielt de som er forsterket med ekstra alkohol (som portvin og sherry), har høyere alkoholinnhold enn vanlige bordviner. Dette bidrar til en mer intens og varmende munnfølelse.

Lavere syre: Mange dessertviner har lavere syreinnhold enn tørrere viner, noe som gir dem en mykere og mer rund munnfølelse. Imidlertid har noen dessertviner, som de påvirket av botrytis eller Eiswein, en balansert syrlighet som gir en behagelig friskhet og forhindrer at vinen blir for søt.

Komplekse smaker: Dessertviner er ofte kjent for sine komplekse og konsentrerte smaker. De kan ha noter av tørket frukt, nøtter, karamell, honning og krydder, samt mer delikate blomster- og frukttoner. Kombinasjonen av sødme og kompleksitet gir dessertviner en unik og tiltalende smaksprofil.

Gylne eller mørkere farger: Mange dessertviner har en dypere, mer gyllen eller ravfarget tone sammenlignet med lettere, tørrere viner. Dette skyldes ofte oksidasjon, lengre aldring eller druenes naturlige pigmenter.

Serveringstemperatur: Dessertviner serveres ofte ved en lavere temperatur enn tørrere viner. For eksempel serveres hvite dessertviner ofte kjølt, mens røde dessertviner, som portvin, serveres ved en litt høyere temperatur.

Serveringsstørrelse: På grunn av deres sødme og intensitet, serveres dessertviner ofte i mindre mengder enn vanlige bordviner. Dette gjør dem til en perfekt avslutning på et måltid uten å bli overveldende.

Lagringspotensial: Mange dessertviner, spesielt de som er påvirket av botrytis eller forsterket med ekstra alkohol, har et utmerket lagringspotensial. De kan utvikle seg og forandre seg over tid, og noen kan lagres i flere tiår.

Litt mer om typene dessertvin

Her er noen av de mest kjente typene dessertviner:

  1. Sauternes: En fransk dessertvin fra Bordeaux-regionen, laget hovedsakelig fra Sémillon, Sauvignon Blanc og Muscadelle druer. Den søte karakteren kommer fra botrytis cinerea, en edel mugg som bidrar til å konsentrere sukkeret i druene.
  2. Tokaji Aszú: En søt vin fra Tokaj-regionen i Ungarn, laget av Furmint, Hárslevelű og Yellow Muscat druer som er berørt av botrytis cinerea. Vinene har en kompleks, honningaktig smak og kan være svært lagringsdyktige.
  3. Portvin: En sterkvin fra Douro-regionen i Portugal, laget av en rekke lokale druer og forsterket med druebrennevin. Portvin kommer i flere stiler, inkludert Ruby, Tawny og Vintage, og har ofte smaker av mørke bær, nøtter og karamell.
  4. Sherry: En sterkvin fra Jerez-regionen i Spania, laget hovedsakelig fra Palomino-druer. Sherry kommer i en rekke stiler, inkludert Fino, Amontillado, Oloroso og Pedro Ximénez. Søte sherryer, som Pedro Ximénez og Cream Sherry, har rike smaker av tørket frukt og karamell.
  5. Eiswein (Ice Wine): En søt vin laget av druer som er høstet og presset mens de fortsatt er frosne, noe som resulterer i en høy konsentrasjon av sukker. Eiswein er mest kjent fra Tyskland og Østerrike, men produseres også i andre land, inkludert Canada.
  6. Vin Santo: En italiensk dessertvin som er laget av tørkede druer, ofte Trebbiano og Malvasia. Vinene har en nøtteaktig, oksidativ karakter og serveres ofte med cantucci, en type mandelkjeks.
  7. Late Harvest: En kategori av dessertviner som er laget av druer som er høstet sent i sesongen, noe som gir dem tid til å utvikle høyere sukkerinnhold. Late Harvest viner produseres over hele verden og kan være laget av en rekke druetyper.
  8. Banyuls: En sterkvin fra Roussillon-regionen i Frankrike, laget hovedsakelig fra Grenache-druer. Banyuls har smaker av røde frukter, sjokolade og krydder, og kan være en utmerket følgesvenn til sjokoladebaserte desserter.
  9. Muscat: En familie av søte viner som er laget av Muscat-druer, som finnes i mange varianter og vokser i forskjellige vinregioner rundt om i verden. Typiske smaker inkluderer aprikos, fersken, appelsinblomst og honning. Muscat-viner kan være både stille og musserende, og varierer i søthet fra tørr til veldig søt.
  10. Madeira: En sterkvin fra den portugisiske øya Madeira, laget av druer som Sercial, Verdelho, Boal og Malvasia. Madeira gjennomgår en unik aldringsprosess som involverer oppvarming og oksidasjon, noe som gir den komplekse smaker av nøtter, karamell og sitrusfrukt.

Velg rett dessertvin

Når vi skal velge en dessertvin som fremhever smakene i desserten, der denne samtidig får frem det beste i vinen, kan vi gå ut i fra tre tommelfingerregler:

  • Desserter med mye naturlig syrlighet, som de med mye frukt, bør kombineres med en dessertvin som også har noe høy syrlighet.
  • Er desserten intens i smak, bør vinen også være intens.
  • Dessertvinen bør også være søtere enn selve desserten.

Mange vil også fremheve at man kan gå ut i fra fargen på desserten når man velger vin. Er desserten lys, velger vi en lysere og lettere vin. Jo mørkere desserten blir, desto mørkere vin kan vi velge. I tillegg kan man gjerne velge vin som inneholder mer alkohol, dersom desserten også er kraftig og fet.

Gode kombinasjoner

Med teorien i bakhodet, kan vi eksemplifisere med kombinasjoner som anses som gode:

  • En dessert som er lys og kremet, eller veldig fruktig (syrlig), kan godt akkompagneres av demi-sec Champagne, høstviner av Riesling, Asti Spumante eller andre søte, musserende viner. Er desserten i tillegg veldig fet, kan man godt se etter en variant med litt mer alkoholinnhold.
  • Desserter med karamell eller sjokolade passer utmerket sammen med søt rødvin med litt snerp. Mange portviner, spesielt de unge, passer her, det samme gjør høstviner av Pinot Noir, Grenache og Shiraz.
  • Fruktige og krydrede desserter, for eksempel pære- eller eplepai med kanel, passer godt sammen med hvite dessertviner som Sauternes, Gewürztraminer, Tokaji eller portviner med kompleks smak.
  • Serverer du kake til dessert, kan du velge vin ut i fra den dominerende smaken i kaken, og ut i fra de eksemplene vi viser til her.
  • Kalde og friske desserter, som iskrem og sorbét, fortjener en vin som også er frisk og gjerne kjølig. Eiswein, søte Muscat-viner og greske Vinsanto-viner er ypperlige til dette.