Bakgrunn og historie
Italienske tradisjoner innen vinlaging er blant de eldste vi kjenner til. Vi vet at det ble laget vin av viltvoksende Vitis vinifera, ekte vinranke på norsk, i flere århundrer, før sørlige deler av dagens Italia ble kolonisert av grekere på 800-tallet f.Kr. Tradisjonene og kunnskapen om vinavl skjøt fart etter Romernes seire over Kartagerne. Sistnevnte var på den tiden kjent for sin kunnskap om vindyrking, noe Romerne tok til seg. I lengre perioder i romertiden var vinproduksjon forbeholdt romerne selv, med forbud og strenge straffer for de som våget å lage vin på egen hånd. Etter hvert ble vin en eksportvare til de deler av Europa som i dag utgjør Frankrike og Spania. Samtidig ble nye vintyper introdusert basert på Biturica, en eldre slektning av dagnes Cabernet Sauvignon. De eldste bevisene på dette finner vi i Bordeaux, et område som den gangen lå under romersk hegemoni.
Vinindustrien i dag
Italia er verdens største vinprodusent med en årlig produksjon på rundt 6 milliarder liter vin per år. Denne tittelen havner tidvis i Frankrike, da begge landene produserer betydelig mer vin enn tredje nasjon på lista. Støvellandet står for omtrent 1/3 av verdens vinproduksjon og er den største vineksportøren på kloden. De aller fleste land på samtlige fem kontinenter, importerer vin fra Italia. Italienerne selv er heller ikke vanskelige om det bys på et glass vin, og rangeres som den femte største konsumenten med 42 liter vin per innbygger i året.
Druesorter og vinstiler
Det italienske landbruksministeriet registrerer og godkjenner flere enn 350 forskjellige typer vindruer. I tillegg finnes det rundt 500 andre typer druer som også er i bruk. Blant de over 20 regionene, er vin fra Toscana og Piemonte kanskje de mest anerkjente. Barolo og Barbaresco kommer fra sistnevnte, mens Toscana er blitt synonymt med Chianti. Såkalte super-toskanere er unike, og ofte kalt ”rebelske” viner med en blanding av Sangiovese og Cabernet Sauvignon (eventuelt Merlot). Blant de andre kjente regionene finner vi Alto Adige, velplassert ved foten av de Italienske alpene. Området er kjent for meget gode hvite viner, der den mest kjente er Pinot Grigio. Amaronevinene fra Valpolicella-området er også verdt å nevne. Dette er vin som kjennetegnes med fruktig smak, ofte med hint av rosiner, plommer og kirsebær.
Et klima velegnet for vin
Italias beliggenhet egner seg for dyrking av et uendelig antall typer druer. Landet har en variasjon i jordsmonnet som strekker seg fra alpinsk landskap til nærmest tropisk varme i sør, kun en båttur unna kysten av det nordlige Afrika. En annen viktig faktor som gjør Italia velegnet for vinproduksjon er at nesten hele landet har en kyststripe. Nærheten til Middelhavet bringer med seg klimatiske faktorer som innbyr til dyrking av de fleste landbruksprodukter, mens høydevariasjonen i de Italienske alpene gir et klima som er velegnet for spesifikke druetyper, alt ettersom hva barometeret viser.
Lovgivning og appellasjonssystem
Italia fikk sin første offisielle klassifiseringssystem for vin i 1963. Lovgivningen på området har blitt modifisert regelmessig, med de største endringene i 1992 og 2010. Den siste endringen inkorporerer EU-bestemmelser for vinproduksjon fastlagt i 2008-09. Dette gir oss dagens fire hovedkategorier for kvalitet på italienske viner.
Denominazione di Origine Controllata (DOC) er viner med navnebeskyttet geografisk opphav og med streng regulering og kontroll av kvalitet. Kategorien har to underkategorier, der de beste vinene kommer fra små områder med som er spesielt kjent for sine gunstige klimatiske forhold og jordsmonn.
Kategorien Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG) er også forbeholdt spesifikke geografiske lokasjoner, og har også strenge krav til produksjon.
Indicazione Geografica Tipica (IGT) er en kategori for en bred variasjon av generiske viner. Disse vinene produseres for det meste av samme type vindrue, eller en blanding av to av de internasjonalt anerkjente druetypene for vin (Cabernet Sauvignon, Chardonnay, Syrah, Merlot og Sauvignon blanc).
Den laveste kategorien er Vini da Tavola (VdT), generiske viner med ingen krav til produksjonssted, druetype eller årgangsmerking.
Før 1963 var Italia kjent for enkle og billige viner, men har de siste 30 årene etablert seg også med mange kvalitetsprodusenter. Klassifikasjonssystemet kritiseres for å ikke være like gjennomarbeidet som det franske. Likevel får man en god indikasjon på kvaliteten av hva man heller i glasset. Italienske viner passer som regel utmerkede til matretter fra samme land.
Oversikt over Italias vindistrikt
[otw-bm-list id=»4″]