Bakgrunn og historie
De første sør-afrikanske druene ble plantet i området rundt Cape Town i 1652, og den første høsten fant sted i 1659. Dette skjedde under ordre fra det Nederlandske Ostindia kompani. De trengte vinen som et botemiddel for skjørbuk og andre sykdommer, på den lange veien rundt Afrika, til India og Indokina. Frem til 1900 hadde industrien vokst til 80 millioner stokker, og overproduksjon av billig vin ødela nesten det lokale markedet. Dette førte til stiftelsen av et nasjonalt samvirkelag (KWV). Dermed begynte utbyttekontroll tidlig, og den billige overproduksjonen ble grunnlaget for en spesialisering i brandy og hetvin, samt frukt og juice. I tiden med apartheidregimet ved makten, ble vin fra Sør-Afrika boikottet i en rekke land, med forbud mot import. Etter ANCs maktovertagelse, endret dette seg. Mens det i 1990 var kun 30% av druene som gikk til vin, er det tilsvarende tallet i dag er nesten 80%. Privatiseringen av samvirkelaget løsnet også opp markedet, hvor den enkelte produsenten ble tvunget til mer eksperimentering og nyskaping.
Vinindustrien i dag
Storparten av sør-afrikansk vinkultur ligger i landets Vestkapp, men enkelte har i den siste tiden forsøkt seg i Østkappområdet, og i KwaZulu-Natal, samt langs Ornaje Elven. før det fruktbare landet går over i Namibisk ørken. Dette er hovedsakelig mulig på grunn av nyvinninger i irrigasjonsmetoder, som er blitt mer og mer vanlig. Mellom årene 2003 og 2013, har eksporten av vin fra Sør-Afrika mer enn doblet seg. Per i dag har landet over 3300 vinbønder som dyrker på nær 100 000 hektar land, med rundt 300 000 ansatte totalt. Vinindustrien i landet nyter god støtte fra det statlige instituttet for vitikultur og ønologi, samt fra universitetet i Stellenbosch. Her drives utstrakt forsking og utvikling, for å forbedre konkurranseevnen og kvaliteten for vinene fra Afrikas sørligste område.
Druesorter og vinstiler
Sør-Afrika har en stor variasjon av de vanlige internasjonale sortene. Chenin Blanc, kjent som Steen på afrikaans, er den vanligste hvite druen, og Cabernet Sauvignon er den vanligste røde druen. Chenin Blanc utgjør 18% av produksjonen, mens Cabernet Sauvignon utgjør 12% av den samlede produksjonen. Samlet dyrkes det 55% hvitvin, og 45% rødvin i Sør-Afrika. Andre røde sorter med stor spredning er Shiraz, Pinotage, samt Merlot, mens hvite sorter med stor spredning inkluderer Colombard og Sauvignon Blanc, samt Chardonnay som alle har omtrent 10% av markedet hver. Tendensen som blir klar er at sør-afrikanske produsenter har tilpasset produksjonen til internasjonalt kjente sorter.
Vinen som kommer ut på eksportmarkedet er tilpasset det internasjonale markedet, men Sør-Afrika har noen spesialiteter på lur. Blant dem hvit Portvin, som er en ypperlig dessertvin.
Klima
Mye av dyrkningen foregår på vinmarker som er avhengig av kunstig vanning. Innføringen av dryppende irrigasjon har også i Sør-Afrika ført til en forbedring av kvalitet. Hovedparten av vinmarkene ligger i det som kan beskrives som middelhavsklima, med tørr luft og høye temperaturer, som stedvis går over i ørken-klima.
Lovgivning
Sør-Afrika har en 100% regel når det kommer til hvor vinen kan komme fra for å ha et WO-merke (Wine of Origin), og regelen gjelder for innholdet i flasken. Systemet er ikke like strengt som det franske eller tyske, og regulerer ikke tillatte sorter, størrelsen på avkastning, eller hvordan rankene er trenet opp. Siden 2010 har landet hatt en ny merking som skal følge vinen fra druerankene til flaskene.
Oversikt over Sør-Arfikas vindistrikt
[otw-bm-list id=»9″]