Det finnes enormt mange typer av vindruer som blir brukt i de forskjellige vinregionene verden over. De er med på å skape de mange smaksvariasjonene, duftene og fargene i de forskjellige vinene og vintypene. Her er en samling av de vanligste og kanskje mest kjente.
Aglianico
Rødvinsdrue som dyrkes spesielt i Campania- og Basilicata-regionen i Italia. Aglianico kan ligne litt på Nebbiolo, men med noe mindre snerp. Brukes også i mange gode roséviner.
Albariño- Alvarinho
Albariño vokser nordvest i Spania og er landets mest kjente hvitvinsdrue. Den samme druen benyttes også i gode vinho verde-viner i det nordlige Portugal, men da med navnet Alvarinho. Viner basert på Albariño blir tørre, friske og rike på smak. Druen gir en behagelig aroma av sitrus.
Barbera
Opprinnelsen til Barbera er i Piemonte, der de viktigste klassifikasjonene er Barbera d’alba og barbera d’asti. Røde viner som baseres på druen blir friske, fruktige og får en dyp rødfarge. Er vinen ung, kan den ha en anelse snerp. Barbera gir en aroma av urter, kirsebær og moreller.
Bical
Hvitvinsdrue fra Beiras-regionen i Portugal. Gir skarpe svakviner med mild aroma, eller brukes i blandinger for musserende vin.
Blaufränkisch
Blaufränkisch er en drue fra Østerrike som brukes i røde viner, mens den i Tyskland heter Limberger. Viner av Blaufränkisch blir som regel tørre og fruktige. Druen er også kjent som Kékfrankos i Ungarn, der den brukes i blandingen som gir Egri Bokaver (okseblod).
Bobal
Bobal er en rødsvinsdrue fra Spania som dyrkes mest i områdene rundt Valencia og la Macha. Brukes noen ganger i blandinger med passe kvalitet, men kan også gi meget gode viner med mye smak av bær.
Cabernet Franc
Druen er en av de viktigste svarte druene og brukes mest i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon. Den brukes også alene i blant annet Chinon (Loire). Viner av Cabernet Franc gir en dyp purpurfarge, med et preg av paprikafrukt, og gjerne urter dersom vinen er ung.
Cabernet Sauvignon
Cabernet Sauvignon er en av de tre viktige i røde Bordeaux-viner, sammen med Cabernet Franc og Merlot. Druen dyrkes over hele verden, og gir derav forskjellig aroma, men med mye syre og tannin. Langs Atlanterhavskysten gir den et preg av mørke bær, mens vinen blir mer fruktig i varmere og mer fuktige klima. Lagret på flaske tar det ofte inntil 10 år med modning før vinen får optimal smak.
Cataretto
Italiensk hvitvinsdrue som brukes mest på vestsiden av Sicilia. Ofte å finne i blandinger sammen med Grillo og Inzolia, som gir søte, tørre og spennende dessertviner. Alene kan Cataretto gi gode og kraftige viner med et hint av sitron.
Chardonnay
Chardonnay anses ofte som en av de beste hvitvinsdruene og brukes spesielt mye i Chablis og Mâcon. Druen gir som regel en meget tørr vin, men aromaen vil variere veldig, alt ettersom hvor den dyrkes. I nordlige klima lagres ofte Chardonnay-viner på eikefat, og får kraftig smak, mens i sydligere områder blir vinene gjerne fruktige. Chardonnay brukes også i musserende viner, blant annet i Champagne.
Chenin Blanc
Chenin Blanc er en mye brukt hvitvinsdrue, spesielt i Anjou-regionen i Frankrike, og gir ofte svært gode viner med mye syre. Foruten Loire, er den også vanlig i California og Sør-Afrika (der den heter Steen). Vinene blir vanligvis friske, med aroma av marmelade, eple og nøtter. Den brukes også i søte viner dersom den angripes av edelråte.
Colombard
Hvitvinsdrue som det dyrkes mye av i det sørvestlige Frankrike, der den ofte brukes i blandinger, samt i fremstilling av Brandy. I California brukes den også i blandinger, mest på grunn av det høye syreinnholdet. Viner fra California som er basert på kun Colombard blir gjerne fruktige, med både søt og tørr karakter.
Dolcetto
Dolcetto er en rødvinsdrue, mest kjent som brukt i Piemonte-regionen, men dyrkes også i Australia, New Zealand og i USA. Rødvinen blir gjerne frisk og fruktig, med en dyp rødfarge og en anelse snerp. Aromaen kan minne om furunål, lakris, urter og mandler.
Duras
Rødvinsdruen Duras finner vi nesten utelukkende i områder rundt elven Tarn i Galicia, Frankrike. Brukes i kraftige rødviner blandet med tradisjonelle druer som Fer,Syrah, Gamay Noir og Négrette, samt i roséviner. Vinene får som regel en mørk rødfarge, med mye snerp og aroma av paprika og urter.
Fer
Rødvinsdrue fra det sørvestlige Frankrike. Også kjent som Mansois, Brocol, Braucol og Pinenc. Viner av Fer blir ofte mørke og skarpe, med preg av bær og urter. Brukes også i blandinger.
Furmint
Furmint dyrkes i hele Ungarn, samt i Østerrike og enkelte steder i Slovenia, men er mest kjent fra Tokaj-Hegyalja-regionen. Der brukes den i tørre hvitviner og de kjente dessertvinene (tokaji-viner). Furmint angrepet av edelråte er den viktigste av seks druesorter som kan benyttes i Tokaji-viner.
Gamay
Gamay er dyrket frem av Pinot Noir og finnes i flere avarter. En av disse, Gamay Beaujolais, brukes i de kjente beaujolaisvinene.
Gewürztraminer
De mest kjente hvitvinene som lages av Gewürztraminer kommer fra Alsace i Frankrike, der de får en aroma av blomster og nøttesmak. Vinene er ofte relativt friske og fyldige, med et snev av rosa farge. Druen trives best i Europas kjølige klima, men dyrkes også i land som Australia og USA. Enkelte varianter av Gewürztraminer har høyt sukkerinnhold, og gjør den dermed egnet i søte sterkviner.
Glera – Prosecco
Hvitvinsdrue mest brukt i Veneto-regionen i Italia. Gir tørre og skarpe viner, men mest kjent for de musserende vinene frizzante og spumante. Frizzante er ganske perlende, mens spumante får smak av blomster og pærer. De beste musserende vinene får ofte en nøtteaktig aroma.
Graciano
Rødvinsdrue mye brukt i spanske blandingsviner, hovedsakelig i Rioja, men dyrkes også på Sardinia, i Frankrike og i California. Vinen får ofte en dyp rødfarge med kraftig aroma av urter.
Grenache Noir
Rødvinsdrue som dyrkes mye i det sørlige Frankrike, Spania (der den kalles Garnacha) og i California. Blir brukt i Chatenuneuf-du-Pape sammen med blant annet Mourvèdre og Cinaut, samt andre blandinger med appellasjonen ”Cotes du Rhone Villages”. Grenache gir viner som er fruktige og lyse i fargen, med aroma av lakris, blomster og frukt.
Grüner Veltliner
Hvitvinsdrue som dyrkes fortrinnsvis i Østerrike, Slovakia og Tsjekkia. Vinene blir som regel tørre, med aroma av sitrus og eple i slanke varianter, og fersken og urter i mer fyldige varianter. Grüner Veltliner gir viner som passer til mange matretter. Drikkes normalt når den er ung, men lagrer også godt.
Kerner
Hvitvinsdrue mest brukt i Mosel, Rheinhessen og Pfalz i Tyskland, deler av det nordlige Italia, samt Sveits og Østerrike. Minner om viner av Riesling (druen er en krysning av Riesling og Trollinger), med frisk og fruktig smak. Aromaen minner ofte om muskat, eple, grapefrukt og en anelse mango.
Malbec
Rødvinsdrue som dyrkes mye i Bordeaux-regionen, California, Australia og New Zealand, men er kanskje mest kjent i viner fra Argentina. Argentinsk vin av Malbec får mye snerp, med aroma av mørke bær, krydder og blomster. Brukes også i Bordeaux-viner sammen med Merlot og Cabernet Sauvignon.
Marsanne
Fransk hvitvinsdrue som dyrkes spesielt i Rhône, men forekommer også i små kvanta i Sveits og Australia. Brukes i de tradisjonelle Hermitage-Rhône-blandingene sammen med Roussanne, viner som lagres i minst 10 år på flaske før de kan drikkes.
Merlot
Merlot er en av de viktigste rødvinsdruene, og dyrkes spesielt i Bordeaux, der den ofte brukes i blandinger. Druen trives også godt i New Zealand og på østkysten av USA. Brukes Merlot alene, gir den viner som minner om Cabernet Sauvignon, men som er mindre intense. Smaken er frisk, preget av bær og plommer, med noe snerp.
Müller-Thurgau
Müller-Thurgau er en hvitvinsdrue som dyrkes over store deler av Europa (noen steder kalles den ”Rivaner”), deler av USA og New Zealand. Gir friske som kan minne om Riesling, med mye syre og aroma av blomster. De beste vinene sies å komme fra de italienske alpene.
Muscat Blanc á Petits Grains
En av flere i druefamilien Muscat, der Muscat Blanc á Petits Grains regnes som en av de beste. Har ofte andre navn, blant annet Muscat blanc/Canelli/bianco/d’Alsace/de Lunel og andre. Hvitvinsdrue som også kan bli rosa og rødbrun. Brukes fortrinnsvis i dessertviner.
Muscadelle
Hvitvinsdrue som dyrkes i Galicia og brukes i blandinger av søte hvitviner. I Australia brukes druen i meget gode dessertviner (”Topaque” eller ”australsk Tokaji” – med feilaktig bruk av navnet da ungarsk Tokaji ikke inneholder Muscadelle). Aromaen er gjerne av grapefrukt og rosiner.
Nebbiolo
I Piemonte gir Nebbiolo meget gode rødviner, der de mest kjente er Roero, Gattinara, Ghemme, Barolo og Barbaresco. Vinene er gjerne lyse med mye snerp i de yngste, mens lengre lagring kan gi smak av urter, bær og trøfler. Disse rødvinene bør som regel lagres lenge for å få frem balansen mellom snerpen og de varierte smaksnyansene.
Periquita – Castelão Francês
Denne druen er den mest brukte i de Portugisiske rødvinene. I Estremadura heter den Periquita, mens Castelão er navnet lengre sør i landet. Rødvin av Periquita kan være kraftig og med mye snerp som ung, men den lagrer godt og blir gjerne dypere og søtere over tid. Brukes også i enkelte portviner.
Pinot Blanc
Hvite viner basert på Pinot Blanc kan ofte ligne på Chardonnay-viner, spesielt om druene får modne lenge nok. Vinene blir mindre fruktige, med aroma av eple og sitrus, og tidvis blomster og urter, alt avhengig av modningen. Druen brukes mye i Alsace og Tyskland (der den heter Weissburgunder).
Pinot Gris – Pinot Grigio
Pinot Gris dyrkes hovedsakelig i Alsace, der den gir tørre viner med fruktig smak og aroma av fersken, epler og krydder. Italienske viner basert på Pinot Grigio blir noe slankere med mindre aroma. Druen brukes også mye på den amerikanske vestkysten og i Australia og New Zealand.
Pinot Noir
Røde viner produsert av Pinot Noir var tidligere forbundet med Burgund, mens nå assosieres druen ofte med gode viner fra California, Australia og New Zealand. Dersom druene modnes tilstrekkelig, gir de svært gode viner, med mye friskhet, litt snerp og spennende aroma. Disse kan ofte minne om urter, blomster og bringebær. En dårlig vin av Pinot Noir mangler som regel fruktighet og virker tynn.
Pinotage
Rødvinsdruen Pinotage opprinner fra Sør-Afrika og er en krysning mellom Cinsaut og Pino Noir. Vi finner den også enkelte steder i California og i mindre områder på New Zealand. Rødviner av denne druen blir ofte kraftige og må modnes lenge før de blir virkelig gode. Vinene får noe snerp, med aroma av mørke bær og urter.
Riesling
Riesling er mest assosiert med Alsace og Tyskland (der den er kjent som Weisser Riesling og Rheinriesling). Druen er, sammen med Chardonnay, kanskje den beste hvitvinsdruen som dyrkes. Vinene blir varierte, og ofte ganske tørre, med en frisk smak. Riesling gir ofte en aroma av epler, sitrus og blomster, mens andre kan minne om urter. Gode viner av denne druen gjør godt av lang lagring.
Roussanne
Hvitvinsdrue som dyrkes fortrinnsvis i Rhône i det sørlige Frankrike, og lenger øst i Savoie (kjent som Bergeron i Savoie-regionen). Dyrkes også til dels i California, Australia, Toscana og på Kreta. I Rhône blandes Roussanne ofte med Marsanne i for eksempel Châteuneuf-du-Pape og Crozes-Hermitage. Gir fyldige og friske viner med aroma av blomster og urter, men kan også gi aroma av honning og pære når den dyrkes i varmt klima.
Sagrantino
Rødvinsdrue fra Italia som gir lagringsdyktige, mørke viner med mye snerp. Brukes også til fremstilling av dessertviner (Montefalco) spesielt i Umbria-regionen i Italia.
Sangiovese
Rødvinsdrue som er mye brukt i sitt opprinnelsesland Italia, men også i Sør-Amerika og USA, samt i mindre skala i Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Viner av Sangiovese har som regel høyt syreinnhold, med god snerp. Viner fra Toscana får ofte en bittersøt kvalitet, med aroma av kirsebær og blomster. Viner fra andre steder kan bli mer fruktige. Inngår ofte som en del av blandingen i Supertoscanere, sammen med Cabernet Sauvignon.
Sauvignon Blanc
Hvitvinsdrue som stammer fra Bordeaux-regionen, men dyrkes over det meste av verden. Viner av Sauvignon Blanc er som regel tørre og får ofte høyt syreinnhold, med aroma av gress, pepper og tropisk frukt, avhengig av hvor den dyrkes. Vinene lagrer ikke spesielt godt, og drikkes derfor som regel mens de er unge. Brukes også i dessertviner som Sancerre fra New Zealand.
Sémillon
Sémillon er en hvitvinsdrue som dyrkes fortrinnsvis i Frankrike, Australia og til dels California. Druen har lavt syreinnhold og en oljeaktig tekstur. I Bordeaux blandes den ofte med Sauvignon blanc og Muscadelle, som gir tørre og sitrusaktige viner. Sémillon er viktig i de søte dessertvinene fra Bordeaux (Sauternes, Cérons og Barsac), der edelråte får frem sødmen og syren i druen.
Syrah – Shiraz
Rødvinsdrue som er mest kjent fra Rhône-dalen i Frankrike, spesielt i Hermitage-viner. Dyrkes også mye i Australia, California, Sør-Afrika og Argentina. I nordlige strøk får vinen god snerp og en fyldig smak av mørke bær, med aroma av pepper, urter og blomster. I Australia (Shiraz) og andre varmere strøk, smaker vinen mer av sjokolade, svisker og lakris.
Tempranillo
Rødvinsdrue som er mye dyrket i opphavslandet Spania, men også i varme og tørre klima andre steder i verden (Australia, New Zealand, USA, Sør-Afrika, Argentina, Portugal). Den viktigste druen i Rioja, Navarra og Ribera del Duero. Unge viner blir fruktige med preg av friske bær, mens lagret på fat får vinen en aroma av urter, tobakk og lær. Normalt får vinen god snerp, spesielt de yngre vinene. Brukes også i portvin i Portugal.
Tinta Barroca
Rødvinsdrue fra Portugal som dyrkes fortrinnsvis i Duoro-regionen, der vinen får en fyldig smak med god snerp. Mye brukt i som del av blandingen i portviner, også i Stellenbosch-regionen i Sør-Afrika.
Tinto Cão
Som Barroca, er Tinto Cão en portugisisk rødvinsdrue som også dyrkes mye i Duoro-regionen. Inngår som en av de viktigste fem druetypene i portvin. Bidrar til mer komplekse viner, med mye friskhet og preg av bær.
Torrontés
Torrontés er en hvitvinsdrue som dyrkes mye i Argentina. Vinene blir myke og friske, med aroma av pærer og aprikos. Brukes også i tørre bordviner, samt i brandy i Sør-Amerika.
Trepat
Spansk drue som gir lette og friske rødviner. Mest brukt i lys rosévin og Cava fra Catalunya, der den blandes med druer som Grenache, Pinot noir, Cabernet Sauvignon og Tempranillo.
Viognier
Viognier er en hvitvinsdrue mest kjent fra Rhône-dalen i Frankrike (Condrieu og Château-Grillet), der vinene gjerne får god fylde og naturlig aroma av fersken, pære og blomster. Kan ofte minne om Muscat- og Riesling-viner. Dyrkes også i Australia, New Zealand, USA og Sør-Amerika.
Zinfandel – Primitivo
Zinfandel er en rødvinsdrue som er utbredt i California, der den gir kraftige og fruktige viner, med aroma av modne bær, rosiner og svisker. I USA brukes druen også halv-søte roséviner kalt White Zinfandel. Samme druen kalles Primitivo i blant annet Italia, der Puglia-regionen i sør er området der druen dyrkes mest. De italienske Primitivo-vinene har litt mer snerp og er ofte friskere enn de fra California.
Zweigelt
Zweigelt er den mest dyrkede rødvinsdruen i Østerrike, og den brukes til en varierende grad også i Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Canada. Viner av Zweigelt minner ikke overraskende om St. Laurent, da druen er en krysning mellom denne og Blaufränkisch. Vinen blir lyse og fruktige, men mørkner og blir dypere med lengre lagring.
Kilder:
Vinmonopolet
Wikipedia