I den høyintense verdenen av engelsk fotball kan selv den minste dommerfeil endre utfallet av kamper, tabellposisjoner og hele sesonger. I Norge analyserer utallige fans hver diskutable avgjørelse, enten det gjelder omstridte straffespark eller marginale offside-situasjoner. Diskusjonene florerer ikke bare i sosiale medier, men også i livlige fotballmiljøer og på spillplattformer som Ice Casino. Når en kontroversiell fløyte lyder over stadion, skifter fokuset fra stjernespillerne til dommerne som har enorm makt. Denne artikkelen tar et dyptdykk i de siste dommerkontroversene fra 2023/24- og 2024/25-sesongene, og ser på hvordan disse feilene påvirker Premier Leagues rykte samt hvilke tiltak som settes i verk for å bøte på problemene.
Introduksjon til kontroverser i Premier League
Ofte kalt APL av fans i ulike europeiske land, har Premier League lenge vært hyllet som et høydepunkt innen klubbfotball. Klubbene henter inn toppspillere for svimlende overgangssummer, mens medieavtalene når astronomiske nivåer. Bak alt dette glansbildet ligger et intrikat nettverk av avgjørelser truffet av dommere som skal ivareta rettferdighet i en liga kjent for både intensitet og uforutsigbarhet.
VAR (Video Assistant Referee) ble introdusert for å sikre større presisjon, men flere store feil i APL 24/25-sesongen viser at menneskelig overoppsyn fortsatt kan overskygge avansert teknologi. Fra hårfine røde kort til misforståtte offside-regler preger disse hendelsene både fansens debatter og overskriftene i media. Selv om kontroverser er en del av fotballens DNA, truer vedvarende dommertabber ligaens globale omdømme.
Hvorfor dommerfeil betyr så mye
- De kan avgjøre viktige kamper og dermed påvirke bord APL24/25 (nåværende ligatabell).
- Spillere som kjemper om plasseringer blant APL toppscorere 24/25 kan miste mål som kunne vært avgjørende i viktige statistikker.
- Selv lag midt på tabellen kjemper for hvert eneste poeng, og én feil avgjørelse kan dytte dem nærmere nedrykk.
Fans, managere og spillere ønsker alle rettferdighet—noe gjentatte kontroverser kan undergrave. Det handler ikke bare om én enkelt feil; det handler om systemisk tillit til ligaen og dens dømming.
Vindrikking og dommerfeil i fotball
Mistanker om at fotballdommere har dømt feil fordi de har drukket vin, er et alvorlig tema. Dommere på høyt nivå er underlagt strenge krav til edruelighet rundt kamper, og ethvert avvik blir tatt svært seriøst. Et grundig søk i seriøse, faktabaserte kilder avdekker at det ikke finnes dokumenterte tilfeller der en dommers feil i en toppkamp beviselig skyldtes vindrikking i forkant eller under kampen. Derimot finnes det noen få skandaler der dommere har vært alkoholpåvirket generelt (uten at kildene spesifiserer hvilken type alkohol) – disse tilfellene er ekstremt sjeldne og har utløst sterke reaksjoner og sanksjoner. I det følgende gjennomgås kjente hendelser, samt rykter og uttalelser om dommere og alkohol (med fokus på vin), basert på verifiserbare kilder. Vi klargjør også at hvis ingen påviste tilfeller med vin forekommer, vil dette fremgå tydelig.
Dokumenterte dommerskandaler med alkohol
Selv om ingen kilder entydig knytter dommerfeil til vin spesielt, finnes det enkelte dokumenterte episoder der fotballdommere var synlig beruset under utførelse av dommergjerningen. Disse sakene involverer alkoholpåvirkning generelt og er blitt bredt omtalt i media:
- Hviterussland 2008 – Sergej Sjmolik: En av de mest omtalte episodene fant sted i den hviterussiske toppdivisjonen i juli 2008. Den erfarne FIFA-dommeren Sergej Sjmolik dømte en kamp mellom Vitebsk og Naftan tydelig beruset. Publikum reagerte på dommerens merkelige oppførsel i andre omgang – Sjmolik beveget seg nesten ikke og ble stående nær midtsirkelen mens kampen pågikk. Etter kampslutt måtte han hjelpes av banen, og han hevdet først at han hadde ryggsmerter. En medisinsk test avslørte imidlertid en svært høy promille (omlag 2,6 mg alkohol per liter utåndingsluft). Sjmolik – som ironisk nok var kåret til landets beste dommer et par år tidligere – ble umiddelbart stilt for disiplinærkomité. Fotballforbundet i Hviterussland suspendert ham, og saken vakte oppsikt internasjonalt. At en dommer kunne lede en hel kamp i alkoholpåvirket tilstand uten at det ble avbrutt, sjokkerte mange. (Sjmolik påsto at han først drakk vin etter kampen, noe promilletesten motsa.)
- Tsjekkia 2011 – Tomáš Fidra: I oktober 2011 opplevde tsjekkisk fotball en bisarr hendelse i en lokal ligakamp mellom Jestrabi Lhota og Tynec nad Labem. Dommer Tomáš Fidra ankom kampen tydelig beruset – spillerne merket allerede før avspark at dommeren «luktet som et bryggeri» og skrøt av en bursdagsfest han nettopp hadde deltatt på. Under kampen falt Fidra flere ganger over ende, og da noen spillere spurte om alt sto bra til, svarte han med å gi tre av dem rødt kort på direkten. Tilstanden ble etter hvert så farsepreget at politiet ble tilkalt. Motstanderlaget gikk med på å ikke utnytte overtallet, og kampen endte 1–1 under kaotiske omstendigheter. Etterpå gjennomførte politiet en alkometertest som viste at Fidra hadde alkoholnivå ni ganger over den tillatte promillegrensen for bilkjøring. Han ble utestengt fra dømming i 12 måneder, og kampen ble annullert og satt opp på nytt av forbundet. En lokal klubbfunksjonær kommenterte lakonisk at «det finnes ingen regel som direkte forbyr en vinfull dommer å lede en kamp», men erkjente samtidig at laget hans risikerte straff om de nektet å spille. Tilfellet Fidra er et ekstremt eksempel på en dommerfeil (eller rettere sagt en rekke feil) knyttet til alkoholpåvirkning, om enn ikke eksplisitt vin.
- Tsjekkia 2016 – Marek Pilný og Jiří Jech: En annen skandale fant sted i tsjekkisk eliteserie i mai 2016 under en TV-sendt kamp mellom 1. FK Příbram og Slavia Praha. Fjerdedommer Marek Pilný vaklet langs sidelinjen allerede fra avspark, og på et tidspunkt falt han om på gresset – noe som fikk TV-kommentatoren til å bemerke at dommeren var dagens mest underholdende innslag. Pilný ble eskortert vekk i pausen, tydelig beruset. Samtidig ble assistentdommer Jiří Jech observert mens han urinerte bak et av målene midt under kampen. Dagen etter hendelsen besluttet dommerkomiteen i Tsjekkia å utestenge begge to på ubestemt tid. At en dommertrio kunne møte til toppkamp i den tilstanden, utløste sterke reaksjoner, og Tsjekkias fotballforbund beklaget det inntrufne. Heller ikke i denne saken er det oppgitt hva slags alkohol som var involvert, men medienes beskrivelser tyder på betydelig rus.
- Polen 2024 – erstattet før Champions League-kamp: Selv på det høyeste europeiske nivået har det forekommet en alkoholrelatert episode nylig. I august 2024 skulle to polske dommere tjenestegjøre under en Champions League-kvalifiseringskamp (Dynamo Kyiv – Rangers) i Lublin, Polen. VAR-dommer Bartosz Frankowski og assistent Tomasz Musiał ble imidlertid fjernet fra oppdraget samme dag som kampen, etter rapporter om «upassende oppførsel» kvelden i forveien. Ifølge polske medier ble de to observert sent på natten bærende på et veiskilt gjennom byen, og politiet pågrep dem og målte alkoholkonsentrasjonen. Begge ble deretter brakt til en fyllearrest for avrusning. Det polske fotballforbundet (PZPN) innledet umiddelbart etterforskning av saken, og UEFA utnevnte to nye dommere til kampen. Her rakk altså alkoholpåvirkningen aldri å påvirke selve kampen – den ble avverget gjennom at dommerne ble tatt ut før de fikk dømme – men hendelsen viser at også i moderne toppfotball kan dommere gjøre alvorlige overtramp i forbindelse med vindrikking. Det er verdt å merke seg at heller ikke i dette tilfellet ble vin spesifikt nevnt; beskrivelsen går kun på «alkohol» generelt.
Det er få, om noen, andre dokumenterte eksempler utover disse. I store turneringer som VM, EM eller de øverste divisjoner i de største fotballandene finnes det ingen rapporterte episoder der dommere har blitt tatt for å være beruset på banen. De nevnte sakene kommer primært fra nasjonale ligaer, og de fikk massiv oppmerksomhet nettopp fordi de er ekstraordinære unntak fra normen.
Rykter, påstander og studier om vin og dommere
I fravær av bekreftede tilfeller har det likevel versert rykter og anklager om at dommere kan ha drukket. Slike påstander oppstår som oftest i kampens hete når avgjørelser er omstridte, og kommer fra frustrerte spillere, trenere eller fans. For eksempel har en norsk trener – Tom Kåre Staurvik – i sinne uttalt at «dommeren må ha drukket» etter et tap der han mente dommeren overså et straffespark. Tilsvarende skapte Liverpools stjernespiller Virgil van Dijk overskrifter i desember 2023 da TV-bilder fanget at han sarkastisk spurte dommer Chris Kavanagh «Har du drukket?» under en Premier League-kamp mot Arsenal. Van Dijk gestikulerte som om han løftet et vinglass mot munnen idet han ytret dette. Ingen av disse tilfellene innebærer at dommeren faktisk hadde drukket vin – de illustrerer derimot hvordan alkohol blir brukt retorisk for å uttrykke misnøye med dømmingen. Slike utsagn får ofte oppmerksomhet, men de er udokumenterte påstander. Van Dijk slapp for øvrig unna umiddelbar straff for sin kommentar (han fikk ikke gult kort der og da), men risikerte i etterkant disiplinære reaksjoner for usportslig opptreden mot dommeren.
Når det gjelder forskning eller studier, finnes det lite spesifikt om vinpåvirkning blant dommere. Dette er kanskje ikke overraskende – det ville være uetisk og upraktisk å gjennomføre kontrollerte studier der dommere settes til å dømme etter å ha drukket vin. Imidlertid er effekten av alkohol på kognitive og motoriske ferdigheter godt dokumentert generelt. Selv små mengder alkohol kan svekke reaksjonsevne, dømmekraft og syn – egenskaper som er helt avgjørende for en dommer. Derfor praktiseres en nulltoleranse for alkoholpåvirkning i dommermiljøet. Retningslinjer fra fotballforbund slår fast at dommere ikke skal innta alkohol i forkant av eller under kamper. For eksempel krever en offisiell alkoholpolicy at dommere har 0 i promille når de ankommer kamp, og at de heller ikke møter påvirket etter pause eller hvile. Det er også vanlig at dommere avstår fra alkohol i minst 1–2 dager før viktige kamper som en selvpålagt regel for å være i toppform både fysisk og mentalt. Den tidligere norske toppdommeren Per I. Løken uttalte i sin tid at “en dommer må være like skjerpet som utøverne – alkohol dagen før en kamp er uforenlig med den profesjonaliteten som kreves” (gjengitt i Dommernytt, NFF, 2010). Denne holdningen gjennomsyrer dommerstanden: Det handler om å eliminere alle faktorer som kan påvirke prestasjonen negativt.
Konklusjon
Til syvende og sist finnes det ingen verifiserte tilfeller der vindrikking spesifikt er påvist som årsak til dommerfeil i fotballkamper. De få skandalene som er dokumentert, involverer dommere i alkoholrus generelt – kildene spesifiserer ikke typen drikke, og ofte er det snarere snakk om sterkere saker enn vin. Slike hendelser er ekstremt sjeldne i toppfotballen, og de blir møtt med umiddelbare sanksjoner fra fotballmyndighetene. Rykter og anklager om «fulle dommere» forekommer i fotballens verden, men disse bygger som oftest på frustrasjon og spekulasjon fremfor fakta. Basert på tilgjengelige seriøse kilder må konklusjonen bli at det ikke finnes bevis for at vindrikking har forårsaket dommerfeil i organiserte fotballkamper. Dommere på høyt nivå følger strenge vinforbud rundt kampene, og den profesjonelle dommerkulturen betrakter alkoholpåvirkning (selv fra vin) som uforenlig med rollen. Kort sagt: myten om dommeren med flaska i lomma får ingen støtte i dokumentasjonen – i hvert fall ikke så langt.
Store dommerfeil i 2023/24
Til tross for lovnader om feilfri teknologi og bedre koordinering var 2023/24-sesongen full av dommerglipp.
- VAR-feilkommunikasjon.
I en tett kamp misforsto VAR-teamet dommerens opprinnelige avgjørelse, noe som førte til at et fullstendig gyldig mål ble annullert. Den ansvarlige organisasjonen innrømmet i etterkant feilen, men klubben det gikk utover hadde allerede tapt viktige poeng som kunne fått betydning for APL rangering skytespill (rangering av toppskyttere) og resten av tabellen. - Oversett straffespark.
Under en intens kamp mellom Wolves og Manchester United ble et straffespark som i reprisene så soleklart ut, aldri idømt. Like etter sluttsignalet beklaget dommernes styrende organ feilen. Likevel merket Wolves umiddelbar konsekvens for sin plassering i APL 2 stillinger-sammenheng: de gikk glipp av en mulighet til å skaffe seg et løft i et tett midtsjikt. - Tvilsomme røde kort.
Flere kontroversielle utvisninger ble delt ut, noen ble senere annullert etter anker. Fans uttrykte bekymring for at deltidspersonell på VAR eller inkonsekvente protokoller førte til unødvendige avgjørelser. Ligaen lovet umiddelbare reformer av dømmekriteriene for å sikre balansert vurdering i kampens hete.
Til tross for strengere VAR-bruk og mer omfattende dommeropplæring, ble året en PR-utfordring for ligaen. En strøm av sinne på sosiale medier og i sportsdebatten la en skygge over imponerende spillerprestasjoner.
Kontroversene fortsetter i APL 24/25
Håpet om en ny start i 2024/25-sesongen ble svekket da kjente problemer dukket opp igjen. Selv om enkelte prosedyrer var forbedret, vedvarte feilene som holdt liv i diskusjonen rundt dømming.
Store øyeblikk avgjort av tvilsomme avgjørelser
- West Hams sene straffespark: I oktober 2024 sikret West Ham seg en avgjørende seier over Manchester United etter at et straffespark på overtid ble dømt til tross for minimal kontakt. VAR opprettholdt avgjørelsen, noe som utløste debatt i både TV-debatter og nettforum. Enkelte mener feilen fremskyndet endringer i Uniteds trenerapparat, og eksemplifiserte hvordan én fløyte kan påvirke klubbstrategier i stor skala.
- Hands-regeltolkninger: Kamper med Bournemouth, Brentford og andre midtbaneklubber belyste fortsatt uklarhet rundt handsregelen. Tilsynelatende utilsiktede armberøringer førte til annullerte mål eller dømte straffespark, og mange mener at dommerne mangler ensartede standarder. Lag tapte eller vant poeng som kan bli avgjørende for deres plassering i APL timeplan 2024/25.
- Offside-usikkerhet: Selv med teknologiske fremskritt er hårfine offside-avgjørelser fremdeles omstridt. Supportere som ser reprisene, merker seg ørsmå marginer som kan vippe en kamp. Ligaen vurderte offentlig å ta i bruk en semi-automatisk offside-teknologi, slik det gjøres i enkelte UEFA-turneringer, men dette er ennå ikke fullt integrert i Premier League-systemet.
Hver av disse episodene viser at selv marginale dommeravgjørelser kan få uforholdsmessig store følger for et lags moral, tabellplassering og helhetlige sesongforløp.
Ligaens rykte og utvikling
Premier League status henger tett sammen med hvordan rettferdighet oppfattes. Entusiaster fra Norge til Asia følger ligaen hver helg for å oppleve toppfotball, og vedvarende dommerkontroverser kan svekke denne tiltrekningskraften.
- Tilliten blant fans.
Stadige feildømminger eller VAR-forvirring gjør at fans stiller spørsmål ved integriteten i avgjørende kamper. I sosiale medier florerer anklager—med eller uten grunnlag—om favorisering av større klubber. Selv om statistikk ikke beviser noen systematisk skjevfordeling, vedvarer inntrykket av et ujevnt spillefelt. - Reaksjoner fra managere og spillere.
Trenere argumenterer for at et feilaktig annullert mål kan kvele et lags momentum. Spillere som jager tall i APL – scorestatistikk eller en plass blant APL toppscorere 24/25 får kanskje nullstilt statistikken på grunn av marginale avgjørelser. Tilliten til systemet svekkes når store feil jevnlig innrømmes i etterkant av kampen. - Kommersiell påvirkning.
Noe av ligaens appell for sponsorer ligger i dens rykte for konkurranse på toppnivå. Kontinuerlig søkelys på dommerfeil kan overskygge selv de mest severdige kampene, og det kan skape uro blant annonsører som helst vil knytte merkevaren til suksesshistorier fremfor dommerskandaler.
Rollen til bookmakere og spillmarkedet
Fotballfans engasjerer seg i økende grad via spill, enten i fysiske bettingsjapper eller på nettet hos en bookmaker. I Norge er denne trenden særlig synlig, siden mange ønsker å utnytte sin innsikt i ligaen.
- Odds og livebetting: Når dommerkontroverser inntreffer—spesielt i sluttminuttene—endrer oddsene seg dramatisk. Et straffespark eller rødt kort kan snu en kamp fullstendig på hodet, noe som gir uforutsette gevinster eller knuste håp for de som satser.
- Bookmaker-innovasjoner: Store aktører, inkludert de beste bookmakere i ulike land, har begynt å tilby «VAR-forsikring», der innsatser refunderes hvis mål annulleres via videodømming. Slike tiltak bidrar til å beholde spillere som ellers blir frustrert av uforutsigbare kanselleringer av mål. I tillegg må enhver bookmaker som justerer sanntidsodds, ta høyde for kaoset som kan oppstå ved plutselige dommeravgjørelser.
- Rettferdighetsbekymringer: Noen frykter at inkonsekvent dømming gir for mye usikkerhet. De færreste mistenker ren manipulasjon, men gjentatte feil kan skape negative holdninger i spillmiljøene. Derfor følger selv de beste bookmakere i Polen eller lovlige bookmakere i Norge nøye med på dommertrender, og tilbyr funksjoner som rask utbetaling når en VAR-situasjon oppstår.
Etterspørselen etter åpenhet strekker seg altså utover selve banen—også i spillmarkedet er jevne og presise avgjørelser kritisk. Fans som satser penger, ønsker å vite at det er spillerkvaliteten og ikke dommerfeil som avgjør utfallet.
Foreslåtte løsninger og offisielle tiltak
Når åpenbare feil inntreffer, kommer det ofte offentlige uttalelser fra Premier League og Professional Game Match Officials Limited (PGMOL). For eksempel anerkjente en Premier League-erklæring i september 2023 at det var gjort grove dommerfeil, og redegjorde for trinn som skulle forbedre koordineringen mellom dommerne på banen og VAR-rommet. Slike innrømmelser kan gjenopprette noe tillit, men fans foretrekker generelt at feil ikke skjer i utgangspunktet.
En BBC Sport-dekning av Wolves vs. Manchester United-oppgjøret viste hvordan managere mente at klarhet manglet, selv etter at dommerorganene hadde innrømmet feilen. For supporterne er det minst like viktig å forstå hvordan og hvorfor dommeren tok feil, som selve sluttresultatet.
Forbedret dommertrening og teknologi
- Workshops midt i sesongen: Dommerne samles for å gjennomgå tidligere feil og finslipe protokoller, spesielt ved grensetilfeller som hands eller marginale offside-avgjørelser.
- Semi-automatisk offside: Forsøk med mer avansert offside-registrering har vært diskutert som en måte å redusere menneskelige feilmarginer på. Om ligaen vil gå videre med dette, er fortsatt under vurdering.
En artikkel fra SkySports om West Hams sene straffespark mot Manchester United viste hvordan disse kontroversene øker presset på managere, noe som av og til fører til at trenerapparatet endres. Ligaen erkjenner at konsistente dommeravgjørelser fremmer både sunn konkurranse og trygghet i klubbledelsen.
Klarere retningslinjer for hands
Uklarhet rundt hands-avgjørelser vedvarer. Uttrykk som «unaturlig armstilling» eller «forsettlig vs. utilsiktet berøring» åpner for tolkning. Både klubber og fans ønsker seg en mer entydig linje, slik at hver kampdag følger samme grunnprinsipp. Slik konsekvens kan hjelpe lagene med å planlegge taktikken, og minske frustrasjon når en nesten identisk situasjon dømmes annerledes i en annen kamp.
Klassifikasjoner, scorestatistikk og APL-skytespillere
Blant norske supportere er nyansene i APL – klassifikasjoner (ligaklassifiseringer) et sentralt samtaleemne, spesielt når spesifikke dommeravgjørelser endrer tabellen eller spillerstatistikker.
Med APL timeplan 2024/25 full av kamper, kan én eneste dommerfeil påvirke en hel sesong for et lag. Enten en klubb kjemper om Champions League-plass eller kjemper for å unngå nedrykk, kan selv en liten dommerblunder få ringvirkninger i tabellen.
Hvorfor dette er viktig for norske fans
Premier League-fotballen har en spesiell plass i Norge, med supportere som følger kampene på pub, i stua eller ved å reise til England for å se kampene live. Mange er også aktive med online bookmaker-spill, noe som gir en ekstra dimensjon til hver dommeravgjørelse på banen.
- Pub-debatter: Opphetede diskusjoner om dommeravgjørelser dominerer ofte praten etter kampene. Videoopptak spilles av om og om igjen for å vurdere alle detaljer.
- Endringer i betting: Erfarne spillere justerer gjerne strategien hvis de mener at bestemte dommere ofte tar kontroversielle avgjørelser. Observatører følger med på dommertrender, spesielt når penger står på spill.
- Kulturelt engasjement: Engelsk fotball er dypt forankret i norsk idrettskultur, fra familietradisjoner til samtaler i lunsjpausen på jobb. Vedvarende kontroverser kan dempe entusiasmen dersom fans opplever at resultatene stadig blir ødelagt av dommerfeil.
På vei mot rettferdighet
Mens APL 24/25-sesongen ruller videre, forblir dømming et sentralt samtaleemne. Menneskelig skjønn vil alltid være en del av fotballens appell, men å redusere åpenbare feil er avgjørende for Premier Leagues troverdighet. Nylige teknologiske oppgraderinger, fra mulig semi-automatisk offside til forbedrede VAR-prosedyrer, viser at ligaen ønsker å komme forbi tilbakevendende kontroverser.
Intet system kan garantere feilfrihet, men hver skandale som dukker opp, presser dommere, klubber og styrende organer til å finne bedre løsninger. Å finne den rette balansen—mellom å bevare idrettens spontane drama og sikre rettferdige utfall—er en kontinuerlig oppgave for ligaen. Bare da kan fans i Norge og resten av verden fokusere på spillerne som jager en plass blant APL toppscorere 24/25, heller enn på dommerne som potensielt kan sabotere innsatsen deres.
Ved å være årvåkne i opplæringen, ta i bruk de nyeste verktøyene og være åpne om feil, kan Premier League forsterke ryktet som en av verdens fremste fotballigaer. Dermed får både supportere og aktører visshet om at spektaklet de elsker først og fremst handler om sportslig dyktighet—ikke dommeravgjørelser.