Bakgrunn og historie
Ifølge mytene skal erobreren av Chile, Francisco de Aguirre, ha vært den første til å plante vin i landet. Det som den gang var kjent som den vanlige sorte druen, kom til landet rundt 1550. Kultiveringen var i hendene til jesuittiske misjonærer, som plantet Muscatel, Torontel og tidlige varianter av Albilho og Mollar. Diverse forbud mot eksport av vin i kolonitiden, førte til en tidlig spesialisering i brennevin, og til koking av mosten. Dette igjen ledet til en søt, dessertvin som kan sammenliknes med Madeira. På midten av 1800-tallet begynte den Chilenske eliten å importere druestokker fra Frankrike, og med dette fulgte også en helt ny ekspertise med til landet.
Vinindustrien i dag
Før 1980 ble størsteparten av chilensk vin produsert for hjemmemarkedet, men de gode betingelsene som landet byr for vindyrking, fattet internasjonal interesse. Statskuppet gjorde det også mulig å skape et stabilt klima for fremmed investering. Utover åttitallet moderniserte bransjen ved hjelp av utenlandsk kapital. I dag eksporterer Chilenske produsenter til hele verden.
Druesorter og vinstiler
På grunn av den avsides beliggenheten, og det tørre klima, er ikke chilenske vingårder plaget av vinlus. De må derfor ikke pode druestokkene før planting, noe som sparer en del kostnader. Landet produserer vin av alle typer og former, og har over 20 viktige druesorter som del av sin vanlige eksport.
Klima
Chiles hovedområde for dyrkning er en stripe land på omtrent 1000 kilometer lengde, fra Atacama-ørkenen i nordligste Chile, til områdene rundt Santiago i syd. Den gjennomsnittlige nedbøren er rundt 380 mm i året, men regionen rundt Atacama er knusktørr mesteparten av tiden. Den generelle tørrheten til Andes-fjellkjeden hjelper også med å vedlikeholde meget lave temperaturer på natten, noe som bidrar til druens syrlighet, og gir den mulighet til å komme seg etter de varme dagen som man opplever i regionen.
Lovgivning
Lovverket i Chile likner mye på amerikanske reguleringer av vin-driften, og har ikke tatt hensyn til den franske metoden for merking og regulering. Regionene er legalt etablerte, men det finnes ingen begrensninger for druesorter, kombinasjoner, sprøyting, og liknende. Loven foreskriver at flasken må inneholde minst 75 % av det som står på etiketten, når det gjelder årgang og druesort, hvis produksjonen er for hjemmemarkedet. Hvis vinen er tenkt for eksport må etiketten være 85 % nøyaktig, når det kommer til innhold og årgang. Hvis man ønsker å oppgi en region på flasken, må igjen 85 % av innholdet komme fra den oppgitte regionen. Eksportvin må i tillegg til dette ligger på over 11,5 % alkohol.
Til sammenlikning vil slike krav stilles til det som i Europa tilsvarer bordvin, eller regional vin av lavere pris og kvalitet, på grunn av fraværende etterrettelighet.
Noe av Chiles viner lagres, og merkes med legale titler. Especial indikerer at vinen er lagret i to år, Reserva indikerer fire års lagring, mens Gran Vino krever et minimum av seks års lagring. Merking med Reserva especial er derimot ikke beskyttet av noe lovverk og er der for å få ting til å høres flottere enn de kanskje er. Alt i alt er Chilensk vin et billig alternativ, men det er mange eksempler på at vinmakerne i landet har noen problemer med å få innholdet til å stemme overens med etiketten.
Les også vår artikkel om Vinmonopolet sine åpningstider.
Oversikt over Chiles vindistrikt
[otw-bm-list id=»10″]