Vi skal her gi en enkel introduksjon til hvordan du smaker på viner. Vi skal ikke gå i dybden, men heller på en enkel og lettfattelig måte gå gjennom hovedpunktene som er viktige når du smaker på vin. Vinsmaking er en kompleks affære som krever mye øvelse for å beherske. Dette har du kanskje fått et inntrykk av hvis du har lest noen vinspalter i avisene. Måten ekspertene beskriver en vin på kan til dels virke litt uforståelig for menigmann. Det er derfor viktig at du danner deg dine egne inntrykk, og gjør deg dine egne erfaringer og sammenligninger når du smaker en vin. Det viktigste er tross alt om du selv liker en vin, og ikke om andre gjør det.
Når man smaker på vin er det 4 hovedpunkter du må gå gjennom for å kunne finne helheten og kompleksiteten i en vin. Disse er:
- Utseende
- Lukt
- Smak
- Konklusjon.
En konklusjon kan med fordel skrives ned som smaksnotater. Disse kan du bruke for å sammenligne med andre viner, årganger eller bare som et oppslagsverk når du skal handle vin.
Når du skal smake på vin er det viktig å gjøre dette i et luktfritt rom. Unngå å bruke parfyme, og ikke røyk før en vinsmaking. En røyker vil egentlig aldri få full uttelling når det gjelder lukt og smak av vin. Bruk god og naturlig/nøytral belysning i rommet hvor det smakes. Vi bruker termen vinsmaking, men man kunne egentlig heller brukt ordet vinvurdering som mer treffende.
Utseende på vinen
Begynn med å sjekke klarhet og farge på vinen. Dette gjør du ved å holde glasset litt på skrå mot en hvit bakgrunn. Enten et papir eller for eksempel en hvit bordduk. Vipp glasset lett bort fra deg mot den hvite bakgrunnen. Se om vinen er klar eller uklar. Er vinen uklar kan det være en feil på den.
Prøv å beskrive fargen du ser på vinen. Se fra midten og utover mot kanten mens du holder glasset på skrå mot den hvite bakgrunnen. Røde viner kan eksempelvis beskrives som lilla, rubinrød, rødbrun, mursteinsrød eller brunlig. Røde viner går mot brunlig farge ved lagring. Hvite viner kan blant annet gis beskrivelser som lys gul, gul, mørk gul, strågul, blek gul, lys grønn og lignende.
Hvordan lukter vinen
Når du lukter på vinen starter du med å sniffe lett over glasset. Deretter holder du glasset i stetten og virvler vinen rundt i det. Sett så nesen ned i glasset og lukt igjen. På denne måten får du frigitt flere aromaer fra vinen. Det finnes tre typer vinaromaer, og disse er:
- Primære aromaer. Disse kommer fra druetypen og de klimatiske forholdene hvor druen er dyrket. Her finner du lukter fra frukt, urter og blomster.
- Sekundære aromaer. Disse kommer fra fermenteringen av vinen, eller produksjonen om du vil. Herfra vil du kjenne lukter som har utviklet seg fra gjæringen. I enkelte musserende viner kan man finne en del lukt fra gjæringsprosessen.
- Tertiære aromaer. Dette er aromaer som utvikler seg i vinen gjennom lagring på fat, på flasker og oksidasjon. Eksempler på lukter herfra kan være vanilje, eik og nøtter.
Prøv å sette navn på luktene du kjenner. Det er ikke alltid like lett, men prøv i hvert fall å gjenkjenne en eller to lukter som du kan identifisere. Lukk gjerne øynene og la tankene reise i hukommelsen din.
Hva smaker vinen
Hvis du skal smake på flere viner kan det være lurt å spytte ut vinen mellom hver smaking. Grunnen er at hvis du skal smake på mange viner vil naturligvis alkoholen gjøre sin del av jobben, og da påvirkes alle sansene du skal bruke negativt. Mellom hver vin du smaker, enten du drikker den eller ei, bør du skylle munnen med litt vann og kanskje tygge på litt nøytral kjeks eller brød. Dette er med på å nullstille smaksløkene slik at det ikke henger igjen smak fra forrige vin.
Når du smaker på vinen begynner du med å ta først en liten slurk. La den først hvile litt på tungen før du ruller den rundt i hele munnen. Ta så en litt større slurk og gjør det samme. Mens du har vinen i munnen kan du med fordel spisse munnen og «slurpe» inn litt luft som blander seg med vinen. Oksygenet hjelper med å frigjøre og forsterke smakene slik at du får en mer intens opplevelse.
Når du smaker på vinen skal du legge merke til sødmen i den. Denne oppdages av tungespissen. Er den søt, middels eller tørr? Kjenn så på syrenivået. Det er syren som holder vinen frisk. Prøv å legge merke til om syre og sødme er i balanse. Kjenn så på om vinen er lett, middels eller fyldig. Dette kan sammenlignes på følgende måte:
- Er den lett vil konsistensen kunne sammenlignes med vann.
- Hvis den er middels vil den føles litt mer som melk i munnen.
- En fyldig vin vil ha mer tyngde i munnen nesten som fløte.
Kjenn så om du finner enkeltsmaker som du kan beskrive. Let etter urter, frukter og blomstersmaker. Dette vil ofte bare være bekreftelser på det du allerede luktet i vinen. Ikke prøv å finne utallige og «merkelige» smaker som enkelte vinskribenter beskriver. Forhold deg i begynnelsen til de som du har lettest for å gjenkjenne og beskrive.
Konklusjon og notater
Når du skal oppsummere vinsmakingen kan du gjøre deg opp en mening om helhetsopplevelsen av vinen. Likte du den eller likte du den ikke? Var det en tørr eller søt vin?, var den fyldig eller var den lett? Bruk gjerne en karakterskala med tall for å beskrive din vurdering. Det er lurt å gjøre smaksnotater. Det kan hjelpe deg senere når du smaker eller skal kjøpe inn vin. Eller du kan bruke det til å sammenligne med når du har blitt mer erfaren. Gir du for eksempel den samme vinen samme karakter nå som før, eller har erfaringen gjort endringer i dine opplevelser?
Punkter til et smaksnotat:
- Hvor ble vinen kjøpt
- Når ble den kjøpt
- Hva var prisen
- Dato for smaking
- Utsende og farge
- Lukter du fant
- Smaker du fant
- Balanse og vinstil
- Produsent
- Land og region
- Årgang
- Druetyper i vinen
Liker du vin og synes smaking er interessant anbefales det at du deltar på et eller flere kurs i vinsmaking. De arrangeres ar både lag, foreninger, vinklubber, produsenter og andre. Du kan også forhøre deg på ditt lokale Vinmonopol om de kjenner til noen som arrangerer vinsmakinger i nærheten.