Historie
Friuli-Venezia Giulia var i sin tid en del av den venetianske republikken, og innflytelsen fra slavisk og germansk vinkultur har vært og er tydelig. Friulia og Venezia Giulia var viktige stoppesteder på den bysantinske handelsruten til Venezia, og i middelalderen brakte handelsmenn med seg vinplanter fra Anatolia og Makedonia til områdene de drog gjennom. Franske druesorter ble brakt til regionen under habsburgernes gullalder.
Før en alvorlig epidemi ødela mye av vinmarkene, fantes det et utall varianter av druer her, over 350 ulike sorter. På 1800-tallet gjorde innflytelsen fra det østerriksk-ungarske keiserdømmet seg sterkt gjeldende. Men først fra 1970-årene oppnådde vin fra Friulia-Venezia Giulia berømmelse, ikke minst takket være populariteten som Pinot grigio oppnådde i 1980 og 90-årene.
Vinindustrien i dag
Friuli-Venezia Giulia befinner seg i den nordre enden av Italia og grenser til Østerrike, Slovenia, Adriaterhavet og Veneto/Venezia. Til tross for at regionen geografisk er et lite område, kommer ikke desto mindre mange av Italias mest anerkjente hvitviner herfra. Sammen med Toscana og Piemonte utgjør regionen de tre topp vinområdene i Italia som er i verdensklasse.
Druesorter og vintyper
Hvitvinsproduksjon er dominerende i Friuli. Omtrent 40 % av vinproduksjonen er allikevel rødvin, i stor grad basert på Merlot. På midten av 1990-tallet begynte en spesiell oransje variant å få gjennomslag. Mer moderne metoder ble tatt i bruk på 1960-tallet og satte hvitvin fra regionen på kartet for alvor, blant annet takket være en metode som er kjent som metodo friulano. Mesteparten av vinen er ”in purezza”, basert på kun en drue, men det finnes også fremstående blandingsviner. Produsentene foretrekker friske og syrlige viner og lagring på eikefat er sjeldent.
I tillegg til internasjonale druer som Chardonnay, Cabernet Sauvignon og Merlot, finnes lokale varianter som Schiopettino, Friulano, Ribolla Gialla og Verduzzo i tillegg til Refosco dal peduncolo rosso som er basis for den mest kjente rødvinen. Noen av de dyreste vinene blir laget på Picolit. Til sammen finnes over 30 ulike druesorter.
Klima, topografi og jordsmonn
Alpene i nord skiller regionen fra Østerrike, mens Slovenia danner grensen mot øst. Veneto utgjør den vestlige delen og deler av de sørlige distriktene grenser mot Adriaterhavet. Topografien varierer fra fjellene i nord til slettene i lavlandet. Klimaet varierer fra kjølige netter til varme dager, noe som skaper en lang sesong og fin balanse mellom det søte og det syrlige. Jordsmonnet er preget av kalsium, mergel og sandstein i de fjellvendte områdene til leire, sand og grus i lavlandet.
Underområder
Vinmarkene i Friulia-Venezia Giulia er for det meste lokalisert i den søndre delen av regionen. Dette inkluderer Colli Orientali del Friuli, Isonzo, Collio Goriziano og Carso. Lison-Pramaggiori deles med Veneto. I tillegg finnes en del mindre vindistrikter som Aquileia, Grave, Annia og Latisana i den vestre delen rundt Pordenone. Jordsmonnet her er i stor grad sand og grus og frembringer lettere og mer elegante hvitviner enn lenger sør.
Vinklassifikasjoner
Friuli-Venezia Giulia er delt inn i 11 DOC-distrikter, 3 DOCG-soner og 3 IGT-klassifiserte områder. Over 60 % av vinen produsert i regionen er DOC-kvalifisert.