Bakgrunn og historie
Georgia er en av verdens eldste vin-regioner. Mest sannsynlig er landet vinkulturens vugge, eller en av de eldste, noe som bekreftes av arkeologiske funn som er datert som 8 000 år gamle. Metoden som ble avdekket av arkeologene, er fortsatt i bruk i dag og er noe spesiell. Store leirkrukker hvor innsiden er behandlet med bivoks, graves ned og fylles med most. De dekkes med et tre-lokk, og bevares over vinteren. Noen kan holdes nedgravde i 50 år, og fortsatt inneholde god vin. Arkeologiske funn inneholder også alt av vanlig utstyr, glass, krukker, øser, og liknende, som også er i bruk i dag. Georgierne har alltid vært flinke med vin, og da landet var en Sovjetrepublikk, var vinen den mest ettertraktede i hele Sovjetunionen. Diverse avholds-kampanjer hadde som mål å begrense veksten i industrien, men størrelsen på vinmarkene tidoblet seg i løpet av den sovjetiske epoken.
Vinindustrien i dag
Vinen har en økonomisk nøkkelrolle i landet, og vinkulturen er dypt integrert med den georgiske folkesjela. Tusenvis av småbruk, og noen klostre, står i dag for dyrkningen, der mye tradisjonell teknikk holdes i hevd. Noe av produksjonen i dag skjer ikke lenger med nedgravde leirkrukker, men med moderne metoder, hvor stål og eik har tatt over i produksjonen. Likevel finner man gigantiske tanker av leire hos mange av produsentene.
Industrien har hatt et merkbart problem med forfalskninger og feilmerkinger av produkter, hvor gjevere etiketter klistres på billigere vin. Vi tror og håper at dette er noe som tilhører fortiden. Handelsavtalen mellom EU og Georgia vil uansett føre til at vi kommer til å se mere til georgisk vin i fremtiden. Total eksport ligger på rundt 15 millioner flasker, men kundene befinner seg hovedsakelig i den gamle østblokken.
Druesorter og vinstiler
Tradisjonelle georgiske druesorter er lite kjente i den store verden. Litt etter litt blir også folk i vest mer kjent med de lokale variantene. Landet kan by på rundt 400 sorter, men kun 38 sorter er offisielt anerkjente for vinkultur i Georgia. De viktigste sortene kalles Seperavi og Rkatsiteli, som utgjør den grunnleggende røde og hvite druen i regionen. Andre vanlige varianter heter Alexandrouli, Aladasturi og Keduretuli, samt Ojaleshi og Usakhelauri, som utgjør mesteparten av landets rødvinsproduksjon. De hvite variantene som dominerer er Chinuri og Mtsvani.
Landet har stor produksjon av vanlig vin og hetvin. En annen spesialitet er det som omtales som oransje vin, hvor hvite druer gjæres sammen med skallet, slik man vanligvis lager rødvin. Ved siden av de 15 millioner flasker vin som eksporteres hvert år, kan det nevnes at over 40% av produksjonen faktisk går til å lage brennevin, som også er meget god.
Klima
Georgia er klimatisk komplekst, og landets lange kultur har ført med seg en nøyaktig forståelse for dyrknings-forhold, og med dette komplekse inndelinger for opphav og merking. Klimatiske variasjoner strekker seg fra temperert, kontinentalt klima, til subtropiske mikroklima. Det hele påvirkes av de imponerende fjellkjedene, som rager over elvedaler, samt kystens slake sletteland. De eneste områdene som ikke produserer vin i Georgia, er de mest avsidesliggende høyslettene.
Lovgivning
Georgia har en underavdeling av landbruksdepartement som heter Nasjonalt Agentur for Vin. Enheten regulerer mange aspekter av driften siden 2003. En av målsetningene er å leve opp til EU sitt minstekrav for importerte matvarer. Det er et aktivt arbeide for å opprettholde en 100% regel, og orden på druesortene, samt nøyaktig opphav. Agenturet har hatt visse problemer med gjennomføringen, og med å kontrollere de 8 000 forskjellige produsentene, men georgisk vin er kjent for høy kvalitet. Standarden er minst en bordvin, og man kan være sikker på å finne mye godt og spennende.