«Late Harvest» (sen høst) viner er en type dessertvin laget av druer som har blitt igjen på vinstokken lenger enn normalt, ofte til de er delvis tørket eller rammet av en sopp kalt «Botrytis cinerea» (også kjent som «nobel råte»). Dette fører til at druene mister vann og får en høyere konsentrasjon av sukker og smaksstoffer, noe som resulterer i en svært søt og ofte kompleks vin.
Karakteristiske trekk:
- Søthet: Grunnet den høye sukkerkonsentrasjonen i druene er Late Harvest viner naturlig søte.
- Smaksprofiler: De komplekse sukker-, syre- og smaksbalansene gir ofte toner av tørket frukt, honning, karamell, og noen ganger nøtter eller krydder.
- Alkoholinnhold: Selv om de er søte, er ikke alkoholinnholdet nødvendigvis lavere enn i andre viner. Dette varierer med produksjonsmetode og druetype.
- Viskositet: Disse vinene har ofte en rikere, tykkere munnfølelse sammenlignet med tørrere viner.
- Aging Potensial: Godt lagrede Late Harvest viner kan utvikle ytterligere kompleksitet og dybde over tid.
Populære regioner og druetyper:
- Riesling: Tyskland og Alsace-regionen i Frankrike er kjent for sine søte Riesling viner. Disse vinene er svært aromatiske og kan vise noter av aprikos, fersken, og honning.
- Sémillon: Sauternes fra Bordeaux i Frankrike er kanskje den mest berømte vinen laget fra druer påvirket av nobel råte. Den er ofte laget fra Sémillon-druer, noen ganger i blanding med Sauvignon Blanc.
- Muscat: Denne druen gir aromatiske og svært søte viner, og er spesielt populær i Sør-Frankrike og Italia.
- Zinfandel og Cabernet Sauvignon: I USA, spesielt i California, lages det også Late Harvest viner av røde druesorter som Zinfandel og Cabernet Sauvignon.
Om Riesling late harvest
Riesling Late Harvest viner representerer en spesiell kategori innenfor dessertviner, der druene er høstet senere enn vanlig for å tillate en høyere konsentrasjon av sukker og smaksstoffer. Disse vinene kommer ofte fra de kjøligere vinregionene som Tyskland og Alsace i Frankrike, hvor klimaet gir ideelle forhold for utvikling av komplekse smaker og aromatiske egenskaper i druene. Det er også en vanlig praksis å la druene påvirkes av «nobel råte» (Botrytis cinerea), som bidrar til en unik sødme og smaksdybde.
Smaksprofilen for Riesling Late Harvest viner kan variere betydelig avhengig av jordsmonn, klima, og vinifikasjonsmetoder, men de deler vanligvis visse karakteristiske trekk. De er kjent for deres intensivt aromatiske kvaliteter, med noter av aprikos, fersken, honning, og ofte en hint av mineralitet. Syrenivået i Rieslingdruen balanserer sødmen, noe som resulterer i en vin som er søt men ikke klissete. Denne balansen gjør også disse vinene spesielt gode til matparing.
Riesling Late Harvest viner har et utmerket lagringspotensial og kan utvikle ytterligere kompleksitet med tid i kjelleren. Det er derfor ikke uvanlig å finne eldre årganger som er svært ettertraktede av samlere og vinelskere. Disse vinene er en spennende del av dessertvinverdenen, som kombinerer intens fruktighet med eleganse og balanse.
Om Sémillon Late harvest
Sémillon Late Harvest viner representerer en eksklusiv kategori av dessertviner som er kjent for deres kompleksitet og dybde. Sémillon er en hvit druesort som er spesielt mottakelig for «nobel råte,» eller Botrytis cinerea, en sopp som hjelper med å konsentrere sukker, syrer og smaksstoffer i druene. Sémillon-druer som er høstet sent er derfor ofte preget av denne prosessen, noe som gir vinen dens særegne karakter.
De mest berømte Sémillon Late Harvest vinene kommer fra Bordeaux-regionen i Frankrike, spesielt fra Sauternes. Disse vinene er kjent for deres rike, honninglignende konsistens og komplekse smaksnotater av tørket frukt, nøtter, og krydder. Selv om de er intenst søte, har de også en god syrebalanse, som kommer fra Sémillon-druen selv samt tilsetningen av andre druer som Sauvignon Blanc. Dette gjør dem ypperlige for matparing, spesielt med desserter som fruktterter eller krembaserte retter, samt med sterke oster som Roquefort.
Sémillon Late Harvest viner er også kjent for deres fremragende lagringspotensial. Med tid kan de utvikle enda mer komplekse smaker og aromaer, noe som gjør dem til et attraktivt valg for samlere og kjennere. For de som setter pris på sofistikerte og flerdimensjonale viner, tilbyr Sémillon Late Harvest en bemerkelsesverdig smaksopplevelse.
Om Muscat Late harvest
Muscat Late Harvest viner er dessertviner laget fra Muscat-druer som er høstet senere enn vanlig for å øke sukkerinnholdet og dermed sødheten i vinen. Muscat er en av de eldste kjente druesortene og er kjent for sin sterke aroma av musk og krydder, samt florale og fruktige toner. Når disse druene høstes sent, intensiveres disse karakteristiske trekkene og gir en vin med rik, kompleks smak.
Late Harvest Muscat viner er kjent for deres eksplisive aromaer av blomster som oransjeblomst, samt fruktige noter som aprikos og fersken. Noen ganger kan man også oppdage hint av krydder og honning. Disse vinene er generelt søte, men godt balansert av naturlig syre, noe som gir dem en behagelig friskhet. Dette gjør dem til gode partnere for et bredt utvalg av desserter, fra fruktbaserte kaker til kremete flan.
Muscat Late Harvest viner produseres i ulike vinregioner over hele verden, inkludert Frankrike, Italia, Spania, og selv California i USA. Selv om disse vinene generelt er best når de er unge for å bevare deres friske og fruktige karakter, kan noen varianter også ha et godt lagringspotensial. Disse dessertvinene er en utmerket måte å avslutte et måltid på, og tilbyr en spennende smaksopplevelse som komplimenterer et bredt spekter av matretter.
Om Zinfandel og Cabernet Sauvignon Late harvest
Late Harvest Zinfandel og Late Harvest Cabernet Sauvignon representerer en litt uvanlig, men stadig mer populær, tilnærming til dessertviner. Begge disse røde druesortene er primært assosiert med tørre viner, men når høstet sent og noen ganger påvirket av Botrytis cinerea («nobel råte»), kan de produsere bemerkelsesverdig søte og komplekse viner.
Late Harvest Zinfandel viner er kjent for deres kraftige smaksnotater av mørke bær som bjørnebær og plommer, kombinert med krydder og noen ganger sjokolade. De tilbyr en rik, fyldig smaksopplevelse og passer godt til desserter som sjokoladekake eller til og med blå oster. Disse vinene er mest populære i California, hvor Zinfandel er en dominerende druesort.
Late Harvest Cabernet Sauvignon, derimot, tilbyr en litt annen smaksprofil. Her finner man ofte noter av solbær, tobakk og lær, i tillegg til en rik sødme. Den inneboende strukturen og tanninene i Cabernet Sauvignon druer gir disse dessertvinene en god balanse, som gjør dem vel egnet for paring med rikere desserter eller til og med noen hovedretter som lammestek.
Begge disse Late Harvest vinene fra røde druer representerer en spennende utforskning av hva som er mulig innen vinmaking. De gir en unik og minneverdig måte å avslutte et måltid på, og har også et anstendig lagringspotensial, avhengig av produksjonsmetodene.
Matparing med late harvest viner
Å pare mat med Late Harvest viner kan være en spennende gastronomisk opplevelse, da disse vinene tilbyr en rekke rike og komplekse smaker. Her er noen generelle retningslinjer for matparing med ulike typer Late Harvest viner:
- Riesling Late Harvest: Denne vinen er kjent for sin balanse mellom sødme og syre, med noter av aprikos, fersken og honning. Den passer utmerket med fruktbaserte desserter som aprikoskake eller ferskenpai. Den kan også fungere godt med krydrede asiatiske retter.
- Sémillon Late Harvest: Dens rike honning- og nøttearomaer gjør den ideell for å pare med krembaserte desserter som crème brûlée eller panna cotta. Den kan også balansere sterke, salte oster som Roquefort eller Gorgonzola.
- Muscat Late Harvest: Med sine florale og fruktige noter, fungerer denne vinen godt med lette desserter som fruktterter eller pavlova. Den kan også være en god match med foie gras eller paté.
- Zinfandel Late Harvest: Dens kraftige bærsmaker og krydder passer godt med mørk sjokolade eller desserter som sjokolademousse. Den kan også fungere godt med rike, krydrede retter.
- Cabernet Sauvignon Late Harvest: Med sine komplekse smaker av solbær og tobakk, kan denne vinen pare godt med mørke sjokoladedesserter, eller til og med med rike kjøttretter som lammestek.
- Tokaji: Denne vinen med smaker av aprikos, honning og krydder er klassisk å pare med desserter som kremflan eller nøttekake, men kan også fungere utmerket med blå oster.
- Eiswein: Dette er en vin som fungerer godt med både søte og salte matvarer. Prøv den med en fruktig dessert som sitronterte eller med en rik, kremet blåost.
- Sauternes: Sauternes og foie gras er en klassisk kombinasjon, men denne vinen passer også godt med fruktige desserter eller til og med krydrede, etniske retter.
Det er alltid viktig å huske på at mat- og vinparing kan være en svært personlig opplevelse. Det er derfor anbefalt å eksperimentere for å finne de kombinasjonene som passer best for deg.