Vinlandet Østerrike

Bakgrunn og historie

Det finnes funn som viser at det ble dyrket vindruer i deler av Østerrike allerede for 4000 år siden. Det er også funnet en rekke andre spor so dateres til de forskjellige århundrene siden det, frem til tider der det finnes skriftlige beretninger om vin og vinproduksjon. En viktig periode for Østerrikes vinkultur, og for tilsvarende områder i store deler av Europa, fant sted under og etter tiden da keiser Marcus Aurelius regjerte i Romerriket, da han reverserte forbudet mot å gro vindruer nord for Alpene. Vinkulturen fikk både fremgang og tilbakeslag i århundrene etterpå, sterkt påvirket av pavekirken og de forskjellige krigene som raste på kontinentet. De første navnene på store vingods man kjenner til i Østerrike, er fra 1208, i en periode da Wien etablerte seg som et sentrum for vinhandel som foregikk på elven Donau.

I moderne tid har vin fra Østerrike for det meste blitt assosiert med produksjon i stor skala, der kvaliteten var så som så. Flere skandaler førte til at det på 1980-tallet ble gjort et fremstøt for å bedre reguleringen av vinproduksjonen, noe som igjen er ført videre av EU og Østerrikes medlemskap i unionen.

Vinindustrien i dag

Vin fra Østerrike i dag er av gjennomgående god kvalitet. Landet er rangert som nummer 16 i verden når det kommer til produksjonsvolum, samtidig som bedre klassifisering er med på å fortsette den fremgangen i kvalitet som allerede er underveis. Antallet produsenter har sunket betydelig siden en større undersøkelse ble foretatt i 1999, men samtidig har gjennomsnittlig areal til dyrking, økt for de produsentene som fortsatt eksisterer. Statlige midler, samt tilskudd fra EU, har bidratt til en modernisering og forbedring av mange områder. Mange gårder er restrukturerte og dyrker nå et langt større mangfold av druetyper. Spesielt har Østerrike etablert en betydelig produksjon av røde viner, noe som per i dag utgjør rundt en tredjedel av den totale produksjonen.

Druesorter og vinstiler

Østerrike har offisiell godkjenning av 22 varianter hvite druer, og 13 røde, for produksjon av tre forskjellige klassifiseringer. Kvalitetsvin av en bestemt type innhøsting eller modenhet, med betegnelsen ”Prädikatswein”, er høyeste klasse. Dernest følger regulær ”Qualitätswein”. Den laveste klassen er ”Landwein”. Antallet hektar der røde vindruer dyrkes, er doblet de siste ti årene. De vanligste druesortene som finnes i viner fra Østerrike, er Riesling, Pinot Blanc, Chardonnay, Muskatell, Traminer, Merlot, Cabernet Sauvignon og Syrah. Lokale varianter anses som veldig viktige i tillegg til de nevnte. Blant disse er Grüner Veltliner, Neuburger, Rotgipfler, Roter Veitliner de mest brukte i hvite viner. I røde viner finner vi lokale druetyper som Blaufränkisch, St. Laurent, Blauer Wildbacher og Zweigelt. Østerrike er anerkjent for sine edle, søte viner, som de fruktige Spätlese, Auslese og Eiswein.

Klima

Selv om det finnes mange regionale forskjeller i klima, kan beliggenheten til Østerrikes vingårder deles inn i fire klimasoner. Donau-området med store temperaturforskjeller om høsten, Weinviertel med sitt åpne område godt egnet for Riesling og Grüner Veltliner, Pannonian-området med høy fuktighet fra innsjøer, samt Steiermark vulkansk berggrunn og bratte åssider. Nordlige områder får kjølige vinder fra nord, sydlige områder har et tilnærmet middelhavsklima, mens mesteparten av landet ligger på den varme pannoniske sletten.

Lovgivning

Lovgivningen for vin i Østerrike tar opp i seg den tilsvarende lovgivende strukturen som gjelder for EU. Denne regulerer mer eller mindre alle sider ved produksjonen, hvordan vinen skal klassifiseres etter kvalitet, krav til angivelse av druenes geografiske opphav og administrative reguleringer. Landet bruker tre forskjellige klassifikasjonssystemer. Et av de er basert på det tyske systemet, et system gjelder kun for området Wachau, og et system, som er under utprøving, regulerer regional appellasjon (klassifisering av geografisk opprinnelse).

Les også vår artikkel om Vinmonopolet sine åpningstider.