Historie
Galicia som region er inndelt i fire provinser, A Coruna, Pontevedra, Ourense og Lugo. I det 14. århundret eksporterte Galicia vinplanter til vinmarker andre steder i Europa. På 1800-tallet led hele regionen under en økonomisk depresjon. Mange måtte forlate regionen for å lete etter arbeid andre steder og vinproduksjonen led sterkt under dette. Først da Spania ble medlem av EU i 1986 begynte vinindustrien i Galicia å ta seg opp igjen.
Vinindustrien i dag
Avkastningen fra vinmarkene Galicia er blant de høyeste i Spania. Mesteparten av produksjonen foregår i sør, særlig i provinsene Pontvedra og Ourense. I tillegg finnes det noen større beplantinger i Lugo lenger øst.
Druesorter og vintyper
Distriktene rundt elva Mino lager viner på blandinger av Caino blanca, Loureria og Albarino. I innlandet lages det oftere viner på Torrontes og Treixadura. En del hvitviner baseres på Godello-druen. Lette røde viner skapes primært fra Menica-druen.
Klima, topografi og jordsmonn
Galicia ligger ved Atlanterhavskysten. Dette betyr et svært nedbørsrikt område. Mer enn to tusen timer med sol skaper i tillegg høy luftfuktighet. Fjellkjeden Serra dos Ancares danner grensen mot Castile y Leon mot øst, mens Mino lener seg mot Portugal i sør. Nærheten til Portugal har skapt sterk innflytelse på vintradisjonene i Galicia. Ofte ligner vinene mer på portugisiske viner enn på tilsvarende spanske viner. Jordsmonnet er skapt av granitt i Rias Baixas, mens det er skiferlag som dominerer i Valdeoarras.
Underområder
Regionen har fem vinområder, Monterrei, Ribeira Sacra, Rias Baixas, Ribeiro og Valdeorras. Det mest kjente vinområdet i regionen er Rias Baixas. Druer er blitt dyrket her i uminnelige tider. Herfra kommer noen av de mest ettertraktede vinene fra Spania. Etter at soppepidemien på 1800-tallet ødela vinmarkene, ble de plantet på nytt på begynnelsen av 1900-tallet, men mye ble feilslått på grunn av lav plantekvalitet og druer som ikke tålte klimaet så godt. Vinbøndene gikk derfor tilbake til lokale varianter, blant andre Albarino. Andre druer er også benyttet i blandinger, men Albarino står for 90 prosent av den totale produksjonen.
Monterrei DO finnes i den sørlige delen av Galicia mot grensen mot Portugal. Etter å ha fått DO-status på begynnelsen av 1980-tallet, for så å miste den på grunn av for dårlig kvalitet, førte dette til en intensiv modernisering som ga Monterrei tilbake den ettertraktede klassifikasjonen i 1994.
Ribeira Sacra fikk sin DO-status i 1996. Vinene herfra er primært basert på druen Mencia. Utover på 2000-tallet gikk man mer over til Palomino, selv om Mencia fortsatt spiller en viktig rolle.
Ribeiro ligger langs elva Mino, og de fikk sin DO-klassifikasjon i 1957. Vin herfra ble ofte eksportert til Italia og England i det 16. og 17. århundret, men led samme skjebne som de andre distriktene på grunn av phylloxera-epidemien (vinlus). Vinbøndene skjønte imidlertid at de måtte holde seg til sine egne lokale druevarianter og gjenreiste derfor vinproduksjonen raskere. Vinene fra Ribeiro har ofte portugisisk stil.
Valdeaorras DO bygger mest på rød Garnacha Tintorera og hvit Palomino. Før soppangrepet på 1800-tallet ble den gamle druetypen Godello dyrket i stor grad, men først i senere tid har denne tatt seg opp igjen. I tillegg vinner Mencia-druen stadig større terreng.
Vinklassifikasjoner
Galicia er klassifisert med fem DO-områder (Denominacions de Orixe), Rias Baixas, Monterrei, Ribueira Sacra, Valdeorras og Ribeiro.