Historie
Vindyrkingens historie i Rhone regionen er interessant. Grekerne har antageligvis innført Syrah-druen fra den persiske byen Shiraz, men det påstås også at det var romerne som innførte denne druen fra Syracuse på Sicilia rundt år 280. Mye tyder på at da Romerriket gikk i oppløsning og romerne forsvant fra regionen, forsvant samtidig interessen for vindyrking. Vinproduksjon i stor stil kom faktisk ikke i gang igjen før Paven flyttet sitt hovedsete fra Roma til Avignon på 1300-tallet. Regionen er delt inn i to underregioner; det sørlige og det nordlige Rhone.
Vinindustrien i dag
Rhone-dalen kan i dag skilte med over 6000 vindyrkende eiendommer og hele Rhone-regionen produserer rundt 4 millioner hektoliter vin pr. år. Ikke alle disse vindruedyrkerne lager sin egen vin. Mange vingårder leverer sine druer til kooperativer eller de selger sine druer til produsenter som blander, distribuerer og selger i stor målestokk. I den nordlige Rhone-regionen produseres det mye rødvin fra Syrah-druen og hvitvin av Marsanne og Roussane. I den sørlige delen produseres det et stort utvalg av rød- hvit- og rosevin som ofte er blandinger av mange druesorter.
Druesorter og vintyper
Det mest kjente navnet fra det sørlige Rhone er antageligvis Châteauneuf-du-Pape. Denne rødvinen er da også typisk for regionen i det at den er en blanding av mange ulike druer. En Châteauneuf-du-Pape kan faktisk inneholde hele 19 forskjellige druesorter og fortsatt holde seg innenfor de regionale AOC-reglene. Druesorter som ofte brukes i vin fra denne regionen er blant andre Grenache, Syrah, Mourvedre og Carignan. Rødvinene fra Rhones vestside har rik kropp og er kjent for aromaer av sjokolade og moden, sort frukt. Vinen fra østsiden er ofte lettere og mer fruktig. Av AOC-distrikter i det sørlige Rhone kan nevnes Coteaux du Tricastin AOC, Côtes du Ventoux AOC, Côtes du Vivarais AOC, Lirac AOC og Tavel AOC. I likhet med rødvinene fra denne regionen, er også de hvite vinene resultatet av blandinger. Druer som ofte blir brukt i hvitviner inkluderer Ugni blanc, Roussanne, Bourboulenc og Picpoul. Siden 1998 har også Viognier blitt brukt mer og mer.
Klima og jordsmonn
Det sørlige Rhone er kjent for sine mikroklimaer, men preges av et typisk middelhavsklima med milde vintre og meget varme somre. Tørke kan være et problem, men begrenset vanning er tillatt. Typisk for regionen er stor forskjell mellom dag- og natt-temperatur. Store steiner blir derfor ofte plassert inntil plantene. Disse steinene varmes opp av solen gjennom dagen og holder jorden rundt plantene varm gjennom natten. Mikroklimaene sørger for at regionens viner ofte er meget forskjellige fra hverandre.
Topografi
Det sørlige Rhone sprer seg utover sidene av elva, helt til sør der området møter byen Avignon. Terrenget byr på mange åser og høyder som er slakere enn det du vil finne i det nordlige Rhone.
Underområder
Det sørlige Rhone har fire distinkte underområder. Côtes du Lubéron kjennetegnes ved at der kombineres kvaliteter fra både Rhone og Provence, med spesielt flere gode roséviner med fruktige noter. Châteauneuf-du-Pape er den mest ansette underregionen, med stort volum av kvalitetsvin. Gigondas ligger lengst i sør, mens Coteaux de Tricstan er den mest nordlige delen av det sørlige Rhone.
Vinklassifikasjoner
Klassifikasjonen i Rhone-regionen skiller seg litt fra Bordeaux og Burgund med at den ikke bruker Grand cru eller lignende terminologi. Vinen i regionen klassifiseres etter de 4 følgende kriterier: Côtes du Rhône, som kan brukes i hele regionen og derfor er den laveste AOC-vinen. Côtes du Rhône-Villages er en AOC som kun gjelder for 95 kommuner, men tillater ikke landsbyens navn på etiketten. Côtes du Rhône-Villages med landsbynavn som gjelder for 18 kommuner, og til sist Cru som er toppklassifikasjonen.