Historie
Italiensk vinproduksjon kan dateres tilbake til Etruskernes storhetstid i det åttende århundret f. Kr. Funn av amforaer viser at det ble eksportert vin fra Toscana til de sørlige områdene av Italia og Gallia så tidlig som i det 7. århundret f. Kr.
Etter at det romerske herredømmet forfalt, overtok klostrene produksjonen av vin. Etter hvert som handelsstanden og aristokratiet vokste overtok de tradisjonen med mezzadria. Landeieren fikk i følge denne avtalen halvparten av avlingen mot å stille med planter og de ressursene som trengtes.
Mange landeiere satte avlingen inn i vinproduksjon. Vinen ble solgt til handelsmenn i Firenze. De første referansene om vinhandlere i byen ble nedtegnet i 1079. Det første lauget ble etablert i 1282.
Reglene for vinhandel var strenge. Det var ikke tillatt å selge vin nærmere kirkene enn 100 yards (ca 90 meter). Det var i tillegg forbudt å selge vin til barn under 15 år, til prostituerte, uteliggere og tyver.
Vino Nobile di Montepulciano hører vi om på slutten av 1500-tallet. Vin fra San Gimignano ble ansett som luksusvin og ble verdsatt høyere enn safran. Vin fra Chianti blir beskrevet som en lett hvitvin.
Vinindustrien i dag
Toscana produserer det høyeste volumet av DOC/G viner i Italia nest etter Piemonte og Veneto. 80 prosent av produksjonen er rødvin. Flere av vinene fra Toscana blir i dag regnet for å være blant verdens fremste, etter at området i flere tiår var mest kjent for rimelig Chianti. Chianti er fortsatt å anse som ryggraden i vinproduksjonen i Toscana, men fokuset på kvalitet har økt betraktelig de seneste årene.
Druesorter og vintyper
Sangiovese er den mest anvendte druesorten. Internasjonale varianter er Chardonnay, Cabernet franc, Merlot, Syrah og Pinot Noir. Av lokale varianter finner vi Malvasia nero, Canaiolo, Colorion og Mammolo.
I hvitvinsproduksjonen er Trebbiano mest brukt, fulgt av Malvasia, Vernaccia og Vermentino.
Klima og Jordsmonn
Jordsmonnet er magert, men klimaet er stedvis ideelt for vinproduksjon. Toscana har et veldig variert terreng, med forskjeller i vær og temperatur alt ettersom hvor i distriktet vingårdene ligger. Vinbøndene satser på høy kvalitet fremfor kvantitet.
Topografi
Topografien i Toscana er bakket og variert. Vinmarkene ligger fra 150 til 500 moh. Druene får mye sol, samtidig som temperaturen mellom natt og dag svinger mye og bevarer druens syre og aroma.
Underområder
Den største vinregionen i Toscana er Chianti med sine sju unike underdistrikter, Chianti Colli Fiorentini, Chianti Aretini, Chianti Colline Pisane, Chianti Colli Senesi, Chianti Montalbano, Chianti Rufina og Chianti Montespertoli. Alle vinene fra Chianti skal være etablert på Sangiovese og må inneholde minimum 80 % av denne druen.
De mest berømte vinene fra underområdene er Vino Nobile di Montepulciano, Brunello di Montalcino og Chianti – fra generiske Chianti-viner til Chianti Classico og Chianti Riserva, modnet på eikefat, som den fornemste.
I tillegg produseres vin santo, en svært søt hvitvin.
Vinklassifikasjoner
Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG) er høyeste klassifikasjon etterfulgt av DOC (Denominazione di Origine Controllata).
I tillegg til DOC-regionene produseres det vin på andre druetyper. Mest kjent er de såkalte ”Super-Toscanerne” som er blant de dyreste vinene fra regionen. Likevel klassifiseres disse kun som Indicazione Geografica Tipica (IGT) på grunn av de relativt strenge reglene i appellasjonssystemet.